Det offentlige barnerom (2)
- Noen ganger savner jeg det barnløse livet. Jeg husker en frokostkjeller i København, som det var kul umulig å komme inn i med barnevogn. Jeg fryktet at jeg ville kjenne meg tilsvarende avstumpet da jeg i forrige uke var i en svømmehall med en unge på slep. Men, kryss i taket, slik ble det ikke. Tvert imot var jeg lettet. Lettet over å slippe å svømme tusen meter. Det var moro første gangen jeg gjorde det, da jeg tok svømmeknappen. Siden har det bare vært en serie uutholdelige gjentakelser. Inntil nå. Se, jeg har et svømmeudyktig barn på skuldrene, jeg slipper. Han som sitter på skuldrene er for liten til å bade i bassengene. Han er der fordi mor og far pusser opp en hytte uten dusj i Småland, på østkysten av Sverige. Nå vil de vaske seg og sitte i badstuen i Lysingebadet i den nærliggende kystbyen Västervik. Ikke noe badeland, akkurat, men romslig og rent. Og billig. Tretti kroner for oss voksne. Sønnen min går gratis i fire år og to måneder til. En vannrutsjebane lyser grønt i det fjerne. Det store bassenget er formet som en L. En gjeng med damer plasker og hoier med påfallende entusiasme. Et femtiårslag? I den ene av to herrebadstuer virker stemningen mer dempet. Depressiv? Jeg har lest at den lokale Elektrolux-fabrikken snart tar med seg støvsugerne og 300 arbeidsplasser til Ungarn. Har de fått varsel om oppsigelse? Vi går langs bassengkanten i påvente av at junior skal vokse inn i infrastrukturen. Jeg gleder meg til å herje rundt med ham på gule isoporplater i barnebassenget. Noen år senere så sitter jeg kanskje ringside når han klatrer opp på stupebrettene. Da blir det vel å ta 20-bussen østover til Tøyenbadet. Det nærmeste badet er Sagene bad, men dit er det ingen vits å gå, for der er det stengt. Sagene bad ble bygget i 1926. Barna ved Sagene skole var de eneste som hadde tilgang til svømmebasseng. Badet har vært stengt i lengre tid av ansvarlig byråd Anette Wiig-Bryn fra Frp og hennes forgjengere. De sitter og venter på at en privat kjøper skal dukke opp, slik at de kan kvitte seg med hele dritten. På de andre badene koster det 62 kroner å komme innenfor dørene. Kommer du utenbys fra, og vurderer å ta deg et bad i Norges hovedstad, så kan jeg røpe at det ikke er verdt den blodprisen. Dropp det. Ta en dusj på hotellet eller en dukkert i fjorden isteden. Eller forresten, Frognerbadet er jo verdt pengene. Jeg husker en sommer, da jeg på alvor forsøkte å bli en morgenbader der. Litt etter klokka sju kastet jeg meg ut i vannet synkront med Oslos tidligere ordfører Albert Nordengen. Grasiøst krålet vi under åpen himmel i perfekt harmoni med elementene, og oss selv. Nå er partiet hans medansvarlig for at Sagene bad er stengt. Frognerbadet tør de nok ikke røre. Når badet åpner i mai, er jeg pokka nødt til å ta med barnevogn, Albert. Jeg kvier meg litt for å spørre, men jeg gjør det likevel. Kunne du og de andre gutta tenke dere å trille litt i parken, sånn at jeg får svømt noen lengder? Bokanmelderen og radiomannen Knut Ameln Hoem skriver om hverdagen som hjemmeværende pappa på Torshov i Oslo.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn