Det er med stigende undring jeg leser artikkelen i Klassekampen tirsdag 6. april der Sten Inge Jørgensen går ut og vil at Attac skal si Ja til EU.Andre utsagn i artikkelen er: At Attac har tatt en venstresving og er i ferd med å bli et haleheng til LO. At det i Attac ikke er akseptert å jobbe mot spekulasjonsøkonomien og for en seriøs regulert kapitalisme. At kritikken nå tas på utsiden av Attac er fordi enkeltpersoner nevnt som Asbjørn Wahl og Aksel Nærstad «spilte sitt eget monopolspill» med en slik tyngde at en ikke nådde gjennom. Jeg har selv sittet som styremedlem i Attac i 2003 og er nå vararepresentant. Jeg har mitt virke som valgt organisasjonssekretær i Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) som ikke er et LO-forbund. I det året jeg satt som styremedlem kan jeg ikke minnes at disse sakene ble synliggjort innad som styresaker. Dersom demokratiske prosesser skal ha noe for seg, forutsetter det at saker blir synliggjort og debattert.