Slik debatten om Brendberg og Shamir har utviklet seg ender man lett opp med å ikke se skogen for bare trær. Bare i mai 2003 sendte Brendberg noen og sytti innlegg til KK-Forum, i hovedsak om jøder og/eller det jødiske. Mai året før sendte han over 100 innlegg. I tillegg har han deltatt i avisdebatter og skrevet kronikker. Det er nødvendig og riktig å dokumentere hva som faktisk er sagt. Samtidig må man prøve å se ting i sammenheng. Uttalelser som hvis de «tolkes i beste mening» kan være i grenseland, blir ganske tydelige hvis de er i sammenheng med en konsekvent, langvarig kampanje. Mye av det Brendberg har skrevet synes jeg også er helt klart over grensen til antisemittisme, selv om det leses isolert fra resten. Denne eksklusjonssaken dreier seg om RVs identitet og troverdighet som antirasistisk parti, ikke kun personen Hans Olav Brendberg. Det dreier seg ikke om at Brendberg «leser feil bøker». Jeg har ennå til gode å se noen argumentere for at vi ikke skal ha lov til å lese hva vi vil. Det er ingen som har argumentert for at Shamir og Brendberg er antisemittiske fordi de går inn for en énstatsløsning; ingen fra venstresiden har påstått at antisionisme er antisemittisk. Brendbergs og Shamirs kritikere på KK-Forum, i RV og i Klassekampens spalter har det felles at de støtter palestinerne i Midtøsten-konflikten.