For de som håpet at Fellesforbundet skulle sikre tariffestede tjenestepensjoner må årets meklingsresultat fortone seg som en dårlig aprilsnarr. I stedet har vi fått et løfte fra regjeringen om et lovforslag om obligatorisk tjenestepensjon. Det er all grunn til å se nærmere på det spillet som nå foregår. Påstanden om at Bondevik og NHO ble presset i kne er høyst tvilsom. I forkant av tariffoppgjøret hevdet flere av LOs forbundsledere at det er nødvendig å tariffeste tjenestepensjonene slik at arbeidsgiverne ikke ensidig kan endre dem gjennom utøvelse av bedriftens styringsrett. Skepsisen var også stor mot lovfesting fordi tilfeldige flertall på Stortinget kan forringe de ansattes rettigheter lovveien. Tariffesting vil derimot gi de ansatte forhandlingsrett og i siste instans kampmidler for å ivareta eller forbedre pensjonsforsikringen. Prinsipielt kan det innvendes at dette kravet flytter fokus fra forsvaret av Folketrygden. Men å innføre tjenestepensjon for de 900.000 arbeidstakerne i privat sektor som står uten, vil uansett være et framskritt. Spørsmålet er likevel om vi nå får med oss Pensjonsreformen på kjøpet.