Ja til postmoderne menn
- SV er uenig med seg selv om fedrepermisjon. Stortingsrepresentant Heikki Holmås mener vi bør få en islandsk variant med en tredeling. En del til far, en del til mor, og en måned på deling. Ellen Hagen i Hordaland SV skriver på kronikkplass i denne avisa at hun heller vil utvide permisjonen, og gi far mer uten å ta tid fra mor. Begge disse løsningene kan ha noe for seg, spør du meg. Vi er jo så forskjellige. Barna vi får har jo så ulike behov. Vi delte fødselspermisjonen sånn at kona mi fikk sju måneder, og jeg fikk fem måneder med hovedansvaret. Mødrene er slitne etter fødselen, de trenger ofte mer tid. Sønnen vår virker som han er klar for barnehage når han til høsten nærmer seg fjorten måneder. Andre barn kan sikkert trenge mer tid. Det jeg tror vi alle kan være enige om, er at barn har godt av å se mye til begge foreldrene sine. Problemet med kronikken til Ellen Hagen er ikke konklusjonen hennes, men argumentasjonen. Ved hjelp av ulike statistikker viser hun hvorfor vi menn er uskikket til å ta et omsorgsansvar. 20.000 barn er på krisesenter som følge av menns vold mot kvinner. Bare 15 prosent av oss tar ut mer enn de fire obligatoriske ukene som er forbeholdt far. Småbarnsfedre jobber for mye overtid. Mange av oss har bidragsgjeld. I riktig gamle dager, så var det et credo på venstresiden at både menn og kvinner led under at kvinnene var undertrykte under kapitalismen. Jeg mener det er slik at både mødre, fedre og barn taper på at menn ikke tar mer hovedansvar for ungene når de er små. I og med at det fortsatt er en dominerende tankegang i vår kultur at Far Skal Gå På Jobben, For Å Fø Familien, så trenger vi politikk for å endre dette. Ellen Hagen mener at vi menn i praksis ikke er modne for et større ansvar for barna. Den fordommen ligger tjukk som graut over hele den teoritunge artikkelen hennes. De av oss som tar til orde for at menn bør ta mer av dette ansvaret, har hun heller ikke noe til overs for. Hun mener at det er «en overrepresentasjon i hovedstaden av likestillingsorienterte foreldre med høy utdanning og god jobb og der det er viktig å konstruere seg selv som postmoderne.» Vi er postmoderne foreldre. Jeg kan ikke fatte og begripe hva det innebærer, men det er åpenbart ikke bra. Partifelle Heikki Holmås har ifølge Hagen tatt seg en caffè latte for mye. Ellen Hagen demoniserer menn flest ved å gjøre oss til overgripere og unnasluntrere. Deretter latterliggjør hun mer likestilte foreldre. Finnes de virkelig bare i hovedstaden? Saken er at det er et så inni hampen stort ansvar å ha den daglige omsorgen for et barn. De spiser alt de kommer over og faller ut av vinduer. De skriker om natta så du holder på å gå fra vettet. Mange av oss er ikke skikket til å ta det ansvaret. Men du skal ha forlest deg ganske grundig på amerikanske kjønnsteorier hvis du ikke ser at Gud har fordelt ansvarsløsheten ganske jevnt utover det ganske land. Blant både kvinner og menn. Bokanmelderen og radiomannen Knut Ameln Hoem skriver om hverdagen som hjemmeværende pappa på Torshov i Oslo.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn