– Politikerne gir fra seg kontroll

Linn Stalsberg (tekst) og Astrid Ledang (foto)

– Jeg har en følelse av at SV vil oppnevne et medisinsketisk utvalg for å slippe unna presset fra blant annet Dagbladet og Mehmet-saken. Det er et bevis på at SV selv synes saken er blitt for farlig å ta i, sier Thorvald Sirnes til Klassekampen. Sirnes er samfunnsviter og forsker ved Universitetet i Bergen. Han satt i Bioteknologinemda fra 1998-2000, og er opptatt av det etiske og samfunnsmessige perspektivet rundt bioteknologidebatten. Sirnes er svært kritisk til oppnevnelsen av et etisk utvalg, fordi han mener politikerne dermed overfører genuint politiske saker til fagfolk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Melder seg ut av miljøforum

Linn Stalsberg

Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) sier takk og farvel til ForUm for utvikling og miljø. Grunnen er at ForUM – en paraplyorganisasjon som jobber med bærekraftig utvikling – ønsker å utvikle en tydeligere egen politikk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Billig helse for de rike

Elizabeth Nygaard

I nesten ti år har jeg vært engasjert i et helsefinansieringsprosjekt i Botswana. Dette innlegget er skrevet mens jeg er i Botswana for å sluttføre et prosjekt om helseforsikring, eller medical aid, som det kalles her. Grunnen til at helseministeriet i Botswana ønsket en slik studie var bekymring for om det offentlige helsevesenet kunne framskaffe tilstrekkelig ressurser til å møte det økte behovet for helsetjenester som blant annet følger av aids-epidemien. Til tross for et godt utbygd offentlig helsevesen som når alle selv i den ytterste krok av Kalahari-ørkenen via mobile helseposter, finnes det tre store helseforsikringsselskaper i Botswana. Alle tre er knyttet til arbeidsforhold. Et av dem er for ansatte i offentlig sektor, de to andre for ansatte i privat sektor. Ordningene er frivillige, og premien deles 50/50 mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. De som velger å bli medlem får refundert utgifter til private helsetjenester, men må betale 10 prosent av kostnadene ved behandling hos privatpraktiserende leger selv. I det eneste «ekte» private sykehuset i Botswana må de betale 20 prosent av antatte kostnader. (Det finnes også et privat sykehus for dem som arbeider i diamantgruvene). For å kunne dra nytte av å være medlem av forsikringsordningen må en bo i en by hvor det er tilstrekkelig med rike mennesker til at det fins privatpraktiserende leger, og en må kunne ha råd til å betale egendelen av behandlingskostnadene. Vår studie viser som en kunne vente: Bare 25 prosent av de ansatte har tegnet forsikring, og de har høy utdanning, bor i byer og tettsteder, tjener godt og arbeider i hvitsnipp-yrker. Offentlig sektor har den største andelen ansatte som er medlem av forsikringsordningen. Deres forsikringsselskap har også den laveste forsikringspremien. Som ventet er det nesten bare folk med forsikring som benytter private helsetjenester. Men noen av de som er forsikret benytter så å si aldri private helsetjenester. Gjett hvem de er? Jo, selvsagt de som tjener dårligst. De har ofte ikke råd til å betale egendelen på 10-20 prosent av behandlingskostnadene. Skulle noen bli alvorlig syke og ønske behandling ved det private sykehuset, må de bla opp med 20 prosent av de antatte behandlingskostnadene før de overhodet blir sett på av pleiere eller leger. Det er åpenbart at dette betyr at dyre behandlinger bare er for de rikeste. Det er også et tak på hvor mye forsikringen dekker per år. Det er mange historier om at syke er blitt skrevet inn i det private sykehuset, er blitt undersøkt, og så sendt tilbake til det offentlige helsevesenet fordi det ikke var mer forsikringspenger igjen til å betale for selve behandlingen. Siden de med lavest inntekt betaler forsikringspremie, men ikke bruker private tjenester, subsidierer de fattige de private helsetjenestene til de rike. Også staten subsidierer de rikeste når den betaler halvparten av forsikringspremien til sine ansatte: Premien går via forsikringsselskapet til private tjenester som de rikeste bruker. Ville det ikke vært lurere av staten å bruke disse pengene til å forbedre det offentlige helsevesenet?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn