Med «The Passion Of The Christ» viser Mel Gibson seg både som beundrar av renessansen og som slave av Hollywood. Han siterer flittig frå dei klassiske framstillingane av korsfestinga samtidig som han held seg tett opp til actionfilmens stereotype overdriving. Resultatet bryt like radikalt med anatomi og tyngdekraft som teiknefilmane om Tom og Jerry, der ein uheldig hannkatt blir flådd og hakka i småbitar i den eine scenen, men er i full fart igjen i den neste.