Nei, vi blir ikke ferdige med den. Alle forsøk på å legge diskusjonen om sionisme og antisemittisme bak oss, strander på tendensen temaene har til å dukke opp igjen både i offentlig debatt og internt i solidaritetsbevegelsen for palestinerne. Ganske nylig kom «spørsmålet», som man sa i Frankrike under Dreyfus-saken for hundre år siden, opp igjen. Og på en ulykksalig måte, innenfor antikrig-bevegelsen. Etter bråk og konfrontasjoner i forbindelse med gatedemonstrasjoner, tok de franske sosialistene og de grønne en svært skadelig beslutning om å stenge antisionistene ute fra bevegelsen og ikke tillate henvisninger til Palestina. Diskusjonen tvinger seg også fram i kjølvannet av polemikken etter publiseringen av en artikkel («Midas ører» o.a) av journalisten Israel Shamir i den utmerkede informasjonsbulletinen fra Marseille-gruppen til AMFP (Association medicale franco-palestinienne, solidaritetsbevegelse for palestinerne, o.a.)Bakgrunnen for dette bråket er uten tvil den ideologiske terrorismen som sionistene selv står for. De ønsker å stemple all kritikk av Israels politikk, praksis og ytringer som antisemittisme. Jeg bruker ordet terrorisme når denne utskjellingen kombineres med trusler, press, skremsler og oppfordring til svartelisting, ja sågar til drap på intellektuelle, kunstnere, universitetsansatte og jurister – og selvsagt vanlige aktivister. Det er overraskende hvordan personer og krefter som skulle være vel etablert i fransk politisk og kulturell virkelighet, nesten fullstendig gir etter for dette presset. Slik som LICRA (Den internasjonale ligaen mot rasisme og antisemittisme. o.a.) med undergrupper og støttespillere, i første rekke halehenget i SOS rasisme. Den mest synlige fløyen består av intellektuelle og rikssynsere som nylig utmerket seg ved høyrøstet tilslutning til USAs talemåter om Irak. Ettergivenheten vitner om en sårbarhet som nok kan henge sammen med dårlig samvittighet, men som gjenspeiler en beklagelig begrepsforvirring. Det er derfor nødvendig å gå tilbake til de grunnleggende definisjonene og klargjøre elementene i debatten.