I dag er det 34 år siden verdens mest berømte musikkdokumentar hadde urpremiere. Filmen om Woodstockfestivalen vant Oscar året etter for beste dokumentar. Filmen ble regissert av Michael Wadleigh, som kun har regissert to filmer gjennom hele sin «karriere». Den andre var den noe mer obskure grøsseren «Wolfen» fra 1981. Woodstock-filmen inneholder noen av rockhistoriens mest berømte øyeblikk, blant annet Jimi Hendrix' dypt politiske radbrekking av «The Star Spangled Banner». Band og artister som The Who, Crosby, Stills & Nash, Santana, Canned Heat, Joan Baez og mannen med verdens lengste tommelfinger, Richie Havens, leverte også svært minneverdige opptredener, nydelig dokumentert gjennom Wadleighs utallige kameraer. Woodstock-festivalen har i ettertid blitt kraftig diskredittert av musikkpolitiet. Men dårlig lyd, idiotiske gjørmebad og patetiske hippier til tross: Det er en sann lise å se en stupfull Joe Cocker harve seg gjennom «With a Little Help From My Friends». Like kult er det når Country Joe and the Fish leverer tidens mest beske melding om Vietnamkrigens grufullhet: «One, two, three, four, what are we fighting for?» Festivalen var definitivt peace&love-bevegelsens høydepunkt. Derfra gikk det lukt til helvete; ikke minst markert ved den tragiske Altamont-festivalen i desember samme år, der rusa vakter fra Hell's Angels tok livet av en ivrig publikummer under Rolling Stones' opptreden.