Bush har visst tilgitt Bondevik. Fikk du det med deg? Bondevik er tatt til nåde av den amerikanske presidenten. Og jeg som ikke engang var klar over at George var sint på Kjell Magne – nå vet jeg bedre. Men det er litt svimmelt dette her, jeg mener: når syndsbevisstheten kommer i etterkant av syndsforlatelsen, i mitt hode vel å merke, da avleder dette et voldsomt teologisk opprydningsarbeid, noe i likhet med den jobben vi alle har måttet gjøre med vårt politiske grunnvokabular de senere år. For det er jo det samme om og om igjen. Alt snus på hodet, vi lever som mange har påpekt i en orwellsk overkill-verden, der krig=fredsbevarende operasjoner, etc. Vi skal ikke gjøre generaltabben å påstå at alt var så mye bedre før, folk ble brent levende og dratt i stykker av hester og radbrukket av tenger, og, vel… Poenget er vel snarere at bortsett kanskje fra det med hestene, så skjer alt dette med folk fremdeles, og mange flere ting. Det brukte å kalles krig og lemlestelse. Men som Valgerd sa en gang på radio, dette var en av de mange gangene på nittitallet da Norge ikke var i krig, iallfall sa hun at hun nok ikke var så glad i bomber, men vi måtte jo hjelpe de stakkars balkaneserne. Nå som 20 norske gutter er skadet etter de siste dagenes opptøyer i Kosovo, er vi i krig da? Hva med Irak, er det slutt på krigen bare fordi Bush og co har sluttet å droppe heavy bomber? Må det en atombombe til, rent ut sagt utslettelse av menneskeheten, for at det skal kalles krig? Kan noen få satt en stopper for krigen? Kan de i tillegg en gang for alle gjøre ende på dette språklige hokuspokus-lirumlarumet som det krever ufattelige anstrengelser å holde fra livet? Og til slutt: Jeg har ikke valgt Kjell Magne. Oh, no! Men jeg skal ha meg frabedt at Storebror George driver og tilgir folk i landet mitt. Men jeg har skjønt ett og annet. Kjell Magne er tilgitt fordi han er blitt slemmere mot de slemme, han var visst snillere før. Hæ?