Venstresida bør ønske Willoch velkommen og lytte til Noreena Hertz. Samtidig må vi utfordre de nyankomne på hvorfor de tviholder på at den nyklassiske økonomiske teorien har fasiten.

• «Økonomer er konservative og blå,» sa min kollega i fagutvalget i 1998, og klappet meg på hodet. Mitt ønske om å arrangere faglige debatter ble effektivt slått ned, og min første opptreden i fagøkonomisk sammenheng var som bokskapansvarlig i fagutvalget på Blindern. For få år siden var økonomene enklere å forholde seg til; de var på høyresida. I hvert fall de som syntes. I dag har Radikalt økonominettverk over 100 økonomer på e-post-lista si, og konservative økonomer vil være med i kritikken av dagens politiske virkelighet. Er en kritikk av økonomisk globalisering nok til å definere oss på samme side? Globaliseringsbevegelsen har de siste par årene fått uventet støtte fra økonomer som sverger til den liberalistiske tradisjonen innen økonomifaget. Både unge og gamle markedsliberalister foreslår økt statlig regulering og andre reformer for å redusere forskjellene mellom fattig og rik, mellom nord og sør. Kåre Willoch taler palestinernes sak og mener den økonomiske globaliseringen skaper for store forskjeller. Den tidligere statsministeren skriver harmdirrende innlegg i Aftenposten om urettferdige skatteregler som favoriserer aksjespekulantene på bekostning av arbeideren. Den britiske økonomen Noreena Hertz kaller seg kapitalist og markedsliberalist, men deltar på demonstrasjoner i Genova og Davos mot resultatene av økonomisk globalisering. Politikerne må ta makten tilbake fra de private selskapene, er hennes budskap i boka «Den tause revolusjonen». Boka ble nylig lansert på norsk, og Hertz presenteres av forleggeren som en ledende tenker og globaliseringsaktivist. Verken Willoch eller Hertz tar avstand fra markedsliberalisme eller frihandel. Men likevel vil begge være med på å kjempe for en mer rettferdig verden. Betyr det at vi alle er på samme lag? Noreena Hertz er doktor i økonomi, og har begge beina trygt plantet i nyklassisk økonomisk teori. Hun har tidligere jobbet i Verdensbanken, men så med egne øyne at økonomiske modeller ikke alltid samsvarer med folks behov. Derfor vil Hertz ha økte statlige reguleringer og en politikk som fordeler verdens rikdom på flere hender. I «Den tause revolusjonen» foreslår hun ulike reformer som etter hennes mening vil bidra til å gjøre verden mer rettferdig. Dessverre er boka først og fremst et forsøk på å rettferdiggjøre hegemoniet i dagens teori for samfunnsøkonomi. Til tross for en erkjennelse av at økonomiske modeller ikke alltid beskriver virkeligheten, er hun tro mot sin fagøkonomiske barnelærdom. Hertz har uttalt flere ganger at problemet med dagens samfunn er at markedene ikke er frie nok og at handelen ikke foregår fritt nok. Retorikken er oppsiktsvekkende lik en mer kjent økonomisk liberalist her til lands, som lik Hertz har fått en politisk oppvåkning de siste årene; Kåre Willoch. Willoch har nylig fått blest for sitt radikale syn på konflikten i Midtøsten. Men også innenfor økonomisk-politiske saker har den ærverdige, konservative økonomen markert sitt nye politiske jeg. I et foredrag om globalisering for Forum for systemdebatt for et par år siden tok den tidligere statsministeren til orde for økte statlige reguleringer, nye avgifter for å beskytte miljøet og bedre kontroll med multinasjonale selskaper som flytter produksjonen dit det er skattemessig mest lønnsomt. Tidligere i vinter var han i hard polemikk mot Hegnar og Valebrokk, og argumenterte mot den lave kapitalbeskatningen. Ved å sammenlikne likningen til en megler og en kulturarbeider, viste han det absurde i at megleren beskattes vesentlig mindre. Betyr dette at Radikalt økonominettverk gjør lurt i å invitere Willoch til å bidra i det neste nummer av vårt tidsskrift RØST, som nettopp omhandler skatt? Et bidrag fra Willoch vil være interessant, men det er en vesensforskjell mellom Willochs radikale utspill og Radikalt Økonominettverk sin agenda. Til tross for et kritisk blikk på dagens politiske utvikling, setter han aldri spørsmålstegn til økonomifagets grunnleggende forutsetninger. «Det er en sammenheng mellom globalisering og den hemningsløse grådighetskulturen som undergraver sosial og internasjonal stabilitet,» sier han, men dette skyldes ifølge Willoch ikke «markedet» i seg selv. Det «skyldes nok snarere et ufullkomment marked», uttalte han i ovennevnte foredrag. «Min konklusjon er at markedsøkonomien er bedre enn alle alternativer. Men det må skapes bedre samsvar mellom på den ene side de teoretiske forutsetningene for sunn konkurranse, og på den andre siden den praktiske virkelighet.» Venstresida bør ønske Willoch velkommen, og lytte til Noreena Hertz sine forslag til reformer. Samtidig må vi utfordre de nyankomne på hvorfor de tviholder på forestillingen om at den nyklassiske økonomiske teorien har fasiten. Dagens hegemoni i økonomifaget kan ikke ses løsrevet fra den politiske utviklinga, hvor storselskapene får stadig økende makt og innflytelse. Et oppgjør med dagens økonomiske utvikling krever et oppgjør med både høyresidas politikere og deres bibel; nyklassisk økonomisk teori. Forbrukermakt, etisk handel og spilleregler for multinasjonale selskaper er viktige som politiske tiltak, men dersom de presenteres som en strategi for globaliseringsbevegelsen risikerer vi en ufarliggjøring og en underkastelse av dagens økonomiske system. Radikale økonomer må fortsette å diskutere innafor modellene, foreslå reformer og enkelttiltak, men det i seg selv vil aldri skape et grunnlag for en økonomisk teori, «for en annen verden». Skal samfunnsøkonomi spille en rolle i kampen for en bedre verden, må økonomer tørre å tenke utenfor dagens pensum i samfunnsøkonomi. Målet er ikke å tilpasse verden til konstruerte økonomiske modeller, slik at forutsetningene om fri konkurranse og markedslikevekt blir gyldige. Målet må være å skape nye modeller tilpasset et rettferdig økonomisk system. Et økonomifag som får fram hvilke handlingsrom – hvilke andre verdener – som faktisk er mulig. økonomistudentØkonomene Rune Skarstein, Camilla Bakken Øvald, Elizabeth Nygaard og Peder Martin Lysestøl skriver hver torsdag i Klassekampen. Radikalt økonominettverk finner du på www.okonominettverket.no