La kidsa vaske
- Vi var noen bortskjemte drittunger, min bror og jeg. Gjennom hele åttitallet tronet vi i hver vår ende av sofaen. I påvente av servering fra vår dobbeltarbeidende alenemor. Det gamle bergenshuset i Sandviken sukket og okket seg under vekten av så mye ungdommelig latskap. Det eneste mora mi maktet å få oss til å gjøre, var å vaske trappen hver fredag. Om vinteren sølte vi litt med en oljeovn som stinket parafin og sloknet hele tiden. Egentlig var vi vel snille gutter, men når det gjaldt husarbeid hadde vi en tradisjon å ivareta. Verken min far eller hans fire brødre gjorde det skapte grann i huset, da de vokste opp på en vestlandsgård etter krigen. Der var det mor og de to søstrene som regjerte, eller slavet, alt etter hvorfra man ser det. Mora mi gjorde faktisk ikke husarbeid hun heller, før hun flyttet hjemmefra. På Kalfaret i Bergen hadde man hushjelper til slikt. Omsider kom det sannelig en hushjelp til oss også. Angelica, hvis du leser dette, takk for at du vasket det møkkete rommet mitt så gullende rent uke etter uke! Venstres partileder in spe, Olaf Thommesen, er en travel mann. Når han tilbringer tid med familien vil han ikke vaske kåken. Tidsklemma tvinger folk inn i deltidsstillinger, skriver han i Dagbladet. For at folk skal stå fritt til å velge å jobbe heltid, så vil han kjempe for mer allment tilgjengelige hushjelptjenester. Nå har det seg slik at jeg ikke tror så mye på det frie valget til Olaf Thommesen. Vi som er en del av det «frie, kreative, arbeidsmarkedet» vet hva det betyr. Frihet til å jobbe seg i hjel. Angelica tar trappevasken, så jeg kan jo trygt bli sittende foran pc-en en stund til. Flere av oss som jobber heltid, burde absolutt bli tvunget over i deltidsstillinger. Jeg ser en del frustrerte folk på kaffebarene rundt omkring. De hadde hatt godt av en del av stillingen min. Husarbeidet? Nei, det får sønnen min ta. Nå når vi ikke setter opp hesjer og hogger tømmer så ofte som før, så får vi moppe litt over golvet isteden. Hva er vel livet annet enn en eneste lang golvvask? Nei, men alvorlig talt: Jeg kan ikke huske at mine foreldre drev med såkalte fritidsaktiviteter sammen med meg. Det viktige var at de var i nærheten. Dagens hjemmefrontmenn er morgendagens vinnere. Se bare på Jon Almaas. Ta Helge Lund, den nye Statoil-sjefen. I Aftenposten i helgen fortalte han om hvordan de fordelte husarbeidet i hans barndomshjem. Den som sto først opp på lørdagsmorgenen fikk den mest attraktive rengjøringsjobben. Slik skal det bli hjemme hos oss også. Verste militærforlegningen. Foreløpig taper jeg kampen om rengjøringsoppgavene hver morgen. Sønnen min galer om kapp med hanen og frokost-tv. Før han spinner rundt på golvet. Som verdens mest høyeffektive, selvgående støvsuger. Vi speider ut over 54 kvadratmeter netto parkettgulv. Det kan da aldri bli helt feil med grønnsåpe? Jeg slår ut med handa, karslig, og sier: Odelsgutten min. En dag skal alt dette bli ditt. Bokanmelderen og radiomannen Knut Ameln Hoem skriver om hverdagen som hjemmeværende pappa på Torshov i Oslo.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent