Jeg har vel snart brukt opp taletiden min i Klassekampens spalter, men tillater meg å komme med et foreløpig siste innspill. Dette innlegget handler ikke om amming, men om ammedebatten. Feminismen er etter hvert blitt en veletablert -isme, og som andre politiske ideologier og religioner har den både tilhengere og motstandere, paver og prester, og vanlige menige. Og her, som ellers, er det noen som mener de har monopol på tolkningen av Skriften, og rett til å definere hvem som er rettroende. Kristin Engh Førde skriver i en tankevekkende kommentar i Klassekampen 8. mars at feminismen i Norge ikke har klart å fornye seg. Hun etterlyser åpne møteplasser hvor forskjellige syn kan møtes, hvor man kan tenke nytt om en ting eller to, og tillate seg å være uenige om noen tema. En befriende tanke!