I den norske utgaven av Le Monde Diplomatique 6. mars, som var bilag til Klassekampen, refereres følgende uttalelse fra meg: «Jeg går ikke inn i et samarbeid med etterretningstjenester. Hvis noen spør meg om å jobbe med å analysere etterretningsmateriale betrakter jeg det som å blande kortene. Jeg er ikke en gang interessert i å nærme meg grensene for dette.»Dette er noenlunde riktig referert, men det er satt inn i en sammenheng hvor det ser ut til at dette er min kommentar til den forskning som foregår ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) rettet mot internasjonal terrorisme. Det er ikke riktig. Det jeg gjorde var på allment grunnlag å kommentere forholdet mellom universitetsforskere og statlige organer som er involvert i etterretningsarbeid. Jeg sa da at jeg personlig gjerne snakker med hvem som helst om det jeg mener å ha funnet ut gjennom min forskning, men ville holde absolutt avstand til alt som likner involvering i etterretningsarbeid rettet mot konkrete personer og miljø. Videre presiserte jeg at man må skille mellom a) at personer med utdanning fra for eksempel Universitetet i Oslo (UiO) blir tilsatt i for eksempel etterretningstjenesten, b) ulike former for kontakt som handler om at etterretningsorganer søker å styrke sin kompetanse gjennom det UiO har å by på av utdanning og forskning og c) (som journalistens formuleringer i samtalen kunne tolkes i retning av) at noen skulle ønske at tilsatte ved for eksempel UiO direkte skulle jobbe med analyse av etterretningsmateriale.