Edward Albee ble født 12. mars 1928 og ble bortadoptert. Alt i tenårene kom han i konflikt med sin adoptivmor som ville føre ham inn i sine høye sosiale kretser. Unge Edward søkte seg derimot mot bohemstrøket Greenwich Village. Etter et utall små jobber dukket han i 1959 opp med stykket «The Zoo Story». Historien er om en mann som begår sjølmord ved å tvinge en annen til å drepe ham. Tross tydelig påvirkning fra forfattere som Samuel Beckett og Harold Pinter står Albee trygt på egne bein. «The Zoo Story» regnes da også som det absurde amerikanske dramaets fødsel. Albee lanserte tidlig i sitt forfatterskap påstanden om at «den eneste mulige holdning i dag er skapende pessimisme». Han trakk seg likevel ikke unna samfunnsspørsmål. «The Death of Bessie Smith» fra 1960 handler om en meningsløs og hatsk krangel ved det andre sykehuset den døende sangerinnen ble bragt til etter en bilulykke. Det trolig mest kjente av Albees enaktere er «Who's Afraid of Virginia Woolf?» fra 1962. Han har tre ganger fått den prestisjetunge Pulitzerprisen. ( «A Delicate Balance» 1966, «Seascape» 1975 og «Three Tall Women» fra 1994). Stykket «Tre høye kvinner» som gikk på Oslo Nye i 1996 anses som et sjølbiografisk drama. Det handler om en sønn som besøker sin pleietrengende mor på dødsleiet 20 år etter at han tok sin bag og stakk. Slik Edward Albee en gang gjorde.jb