Man begynner med et sitat, ganske enkelt for å sette scenen: «En entomolog må konsentrere all sin oppmerksomhet innenfor en radius av tre meter rundt føttene sine.»En annen inngang kan være en ren påstand: at en roman er et kart og et ansikt, eller verken et kart eller et ansikt, eller i det minste et ødelagt kart og den andres ansikt osv. Kobo Abes egentlige navn var Kimifusa Abe. Han ble født i Tokyo 7. mars 1924 og døde av hjerteinfarkt 22. januar 1993. Han fullførte medisinstudiene, men valgte å skrive i stedet for å praktisere som lege. Han meldte seg inn i kommunistpartiet (noe de fleste japanske forfattere, med unntak av Yukio Mishima, gjorde etter krigen), og var medlem der helt til han ble kastet ut i 1960 etter langvarig strid med ledelsen. Abe hadde liten sans for marxist-leninistenes dyrking av staten, han var anarkist og eksistensialist. Han studerte vestlig filosofi, særlig beskjeftiget han seg med Heidegger, Jaspers og Nietzsche, og han ble medlem av en litterær gruppe som hadde som hovedprosjekt å sammensmelte surrealismens teknikker med marxistisk ideologi. Det var hos en relativt ung generasjon lesere Abes eksperimentelle arbeid først vant anerkjennelse. Inn i sin renskårne, nærmest formelle stil, preget av nøkterne, for ikke å si kjølige observasjoner, blandet han avanserte avantgardistiske teknikker og elementer fra science fiction og detektivhistorier. Det var ikke Det sanne eller Det skjønne som opptok ham, snarere utfordret han selve ideen om Den menneskelige væren. (Det japanske ordet Abekobe betyr forresten motsatt, stilt på hodet, omkalfatret.)