Bør SV sentralt advares fra å tenke store og spennende regjeringstanker for valget i 2005, med erfaringene fra Tromsø som et slags skrekkens eksempel på hvordan det vil bli? Der samarbeidet mellom SV/Ap viser hvordan SV vil bli tuktet og presset som juniorpartner – der vi må gi avkall på egen politikk i sak etter sak, drevet hvileløst omkring i stram line som et viljeløst offer?