I fjor fullførte jeg en undersøkelse blant etnisk norske kvinner som jobber som renholdere i renholdsbedrifter og kassamedarbeidere i dagligvarebutikker i Oslo-området. Jeg gjennomførte et feltarbeid hvor jeg intervjuet og deltok i arbeidet så langt det var mulig. Jeg ville vite mer om hvordan det oppleves å ha jobbene på bunnen av arbeidslivet. Hva som forstås som «det gode liv» for kvinner er ikke det samme nå som tidligere. Kvinner forventes å ønske seg både omsorgsoppgaver i hjemmet, utfordrende lønnsarbeid og økonomisk selvstendighet. Samtidig er kvinner overrepresentert i jobbene som kommer dårligst ut lønnsmessig og statusmessig. Å ha en jobb med lav lønn og status er ikke sjeldne unntak. Selv om slike arbeidsplasser har rekrutteringsproblemer, er det viktig å huske på at det er mange som faktisk har disse jobbene. Til sammen jobber 214.000 mennesker med renhold og i butikk. Mange er bare innom jobbene i kort tid, og mange jobber deltid, men selv om man tar høyde for det, er dette jobber mange voksne har fast over lang tid. Kvinnene jeg intervjuet var i ulike aldre, men hadde det til felles at de hadde jobben på «ordentlig», det vil si at de jobbet heltid eller nesten heltid, de hadde hatt jobben lenge og de var ikke på vei ut. Vi kan altså anta at det er noe ved deres situasjon som gjør dette til et rimelig alternativ. En viktig forklaring var at de møtte forventninger som handlet om kjønn både privat og i arbeidslivet. I alle lag av samfunnet er det andre forventninger til kvinner enn til menn om hvilken rolle arbeidet skal fylle i livet og hvor stort forsørgeransvar de tillegges. Men dette handler også om klasseforskjeller i muligheter og prioriteringer. Veien inn i disse jobbene gikk via tidlig ansvar for foreldre eller egne barn, omgivelser som ikke så verdien av utdanning, særlig ikke for kvinner, men som i stedet verdsatte den tradisjonelle kvinnerollen.