Må kvinner være nakne for å få plass i galleriet? Tradisjonelt, ja. Men selv ikke feministiske kunstnere nøler med å kle av seg foran kamera.

New York, 1989. Den anonyme aksjonsgruppa «Guerilla Girls», bestående av kvinnelige kunstnere, henger opp plakater rundt omkring i byen med følgende budskap: «Må kvinner være nakne for å komme inn på museet? Under fem prosent av samtidskunstnerne er kvinner, men 85 prosent av de nakne motivene er hunkjønn». Guerilla Girls inngår i feministisk kunsttradisjon med røtter tilbake til 1970-tallet. En tradisjon som består av svært mange kvinnelige kunstnere med ulikt uttrykk, men med det til felles at de har en feministisk agenda. Noen stikkord: Selviscenesettelse. Lek med identitet. Forskyvning av fortolkningsrammer og tilskuerposisjon. Kropp. Seksualitet. Nakenhet. I Norge lager «Kebbevenn» Vanessa Baird fysiske feministiske uttrykk av tradisjonelle kvinnelige kunstarter som akvarell og porselensmaling. Unni Askeland støper kroppen sin i marsipan. Jannicke Låker filmer et kvinnelig kjønnsorgan sett fra magen. Lotte Konow Lund, Kate Pendry, Mette Hellenes og Vibeke Tandberg er alle norske kunstnere som iscenesetter seg selv med en feministisk grunntone.