I våre hender
I forrige uke, tre dager før Den internasjonale kvinnedagen, lanserte Amnesty International en kampanje mot et av de største og mest forsømte problemene i verden. Det dreier seg om vold mot kvinner; fordi de er kvinner, som følge av deres sosiale status, klasse, kulturelle bakgrunn eller seksuelle identitet. Det dreier seg om vold i hjemmet og i konfliktsituasjoner. Amnesty slår fast at volden mot kvinner er verdens største menneskerettighetsskandale. Amnesty har samlet informasjon om overgrep mot kvinner på alle kontinenter. Organisasjonen bekrefter de dystre tallene – og historiene bak dem – som FNs utviklingsfond for kvinner, Unifem, tidligere har pekt på. Hver tredje av oss blir utsatt for vold, seksualisert vold eller tvang i løpet av vår levetid. Europeiske kvinner melom 16 og 44 år står i større fare for å dø som følge av vold i hjemmet enn av kreft, eller i en trafikkulykke. Og for kvinner i fattige land eller i land i krig er sannsynligheten for å bli utsatt for vold, seksualisert vold og tvang enda høyere. Kvinner blir utsatt for vold fordi de er sårbare, og i fattige samfunn preget av uro er kvinnen ekstra sårbar. Vold mot kvinner henger sammen med fattigdom og krig. Knapphet og frustrasjon, traumatiserte samfunn hvor våpen er allemannseie, alt bidrar til å gjøre hennes hverdag mer utrygg. Noen steder har vold mot kvinner også sammenheng med hiv-aids. Men kvinnen er ikke uten beskyttelse. Amnesty og Unifem kan samle inn sine tall fordi det finnes kvinnenettverk over hele verden som jobber med å kartlegge og hjelpe ofrene. Mange av disse nettverkene er startet av kvinner som selv har vært utsatt for overgrep, og opererer i områder hvor lite annet fungerer. Nettverkene jobber mot vold i hjemmet, men også mot fattigdommen, for en mer rettferdig fordeling, mot krig, for å bygge opp igjen samfunn. Og de fungerer fordi kvinner tar skjebnen i egne hender.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn