At jeg ønsker å amme mitt barn og samtidig kreve min betalte ammepause fra min arbeidsgiver, er tydeligvis noe som provoserer Pernille Nylehn i tirsdagens Klassekampen. For det første angriper hun Klassekampen som velger å slå opp intervjuet med meg på førstesiden og kaller dette en hån mot andre kvinner. Når avisa velger å slå dette opp, viser det nettopp at dette er uvanlig, oppsiktsvekkende og forhåpentligvis en inspirasjon for andre kvinner til å kreve sin rett. Pernille Nylehn blir bare provosert av reportasjen og slår om seg med spydige bemerkninger som «det er klart det er enkelt hvis man ammer en toåring som egentlig ikke trenger det, kan tillate seg å komme sent og gå tidlig og på toppen av kransekaka får full lønn». Hun fortsetter sitt stormangrep mot undertegnede ved å sammenligne min situasjon i «lykkeland» med en sykepleier, en industriarbeider, en lærer, en renholder og en rekke andre som Nylehn forteller ikke kan «komme dinglende en time for sent uten at det går utover arbeidet og deres kolleger».