Du kommer ikke til å huske det siste du sier.

OasisLive forever(Definitely Maybe, 1994)Jeg husker selvfølgelig godt den gangen vi satt i den lille leiligheta til Sjur på Møhlenpris i Bergen, midt på nittitallet en gang, og snakka, som vi bare en sjelden gang gjorde, om tiåret vi kom fra og tiåret vi levde i, åtti- og nittitallet altså, og hva det var med dem, eller var det noe med dem?, og som alltid når vi snakka om slike ting som vi sto midt oppi og ikke egentlig kunne uttale oss ordentlig om, gikk det i oppramsinger av det som kanskje kunne uttrykke tiårene: plater, filmer, romaner, diktsamlinger, blader, fanziner, tv-serier, pensum, filmstjerner, lagoppstillinger, intellektuelle, politikere, demonstrasjoner, allmøter og andre opplevelser som på et eller annet vis sa noe om zeitgeisten eller hva heter det? Og jeg husker det skulle være fest samme kveld, i samme leilighet, vi satt egentlig og venta, prata og venta, drakk de første kalde ølene, etablerte oss i de beste stolene, prata og venta, og da folka endelig kom, heldigvis i en stor flokk, og den lille stua til Sjur raskt nådde et smertepunkt av lutter glede, spratt han opp (Sjur altså) og tok ordet og ønska alle velkommen og sparka i gang festen og avslutta praten vår i en og samme fei: med å sette på Oasis og «Live forever».Og vi dansa som faen og skreik som et helvete: «Maybe I just want to fly/ I want to live I don't want to die/ Maybe I just want to breathe/ Maybe I just don't believe.» Og sånn var 1994: Lyst å fly. Lyst å leve, ikke dø. Det holder bare å puste. Vil ikke tro på noe.