– Nordafor 40 prosent

[]

Storaksjonær Kjell Ingen Røkke i Aker Kværner vil fortsatt ha aksjemajoritet i Kværner etter delinga. Han understreker at han ikke er på vei ut av Aker Kværner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Støtter Kværner-splitt

Kristin Haug (tekst) og Astrid Ledang (foto)

Oppstyret rundt industrigiganten Aker Kværner fortsatte i går. Da ble det klart at de siste ukenes rykte om en mulig deling av selskapet nå blir virkelighet. Aker Kværner skal bli til tre selskaper, og antallet ansatte stiger, fra dagens rundt 30.000 ansatte på verdensbasis til 38.000 personer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Uskyldige tisser og farlige dotter

Wencke Mühleisen

I det siste er jeg blitt involvert i interessante samtaler om mannlige og kvinnelige tisser som meningsprodusenter i medieoffentligheten. Det er de siste ukers «flashing» av mannlige kjønnsorganer i underholdende fjernsyn som har forårsaket konversasjonen. Jeg tror vi kan betrakte dette som en selvklar videreføring av kjønn i mediedebatten som dermed har nådd et essensielt punkt der noen med lettelse konstaterer at det i hvert fall ikke kan være tvil om eksisterende forskjeller: I kjønnsorganenes betydning, symbolikk, politikk og effekt. Følgende spørsmål har gått igjen i utvekslingene om fenomenet: Hvordan kan det ha seg at jente-(les: dame)-tisser framvist i medieoffentligheten får en pornografisk effekt mens gutte-(les: herre)-tisser kan spille på en komisk effekt, eventuelt grensesprengende? I et forsøk på å besvare disse spørsmålene må vi skille mellom forskjellige deloffentligheter: Pornografiens sub- eller lavkultur, kunstfeltet og populærkulturens fora. Spørsmålet om kjønnsorganenes pornografiske kontra komiske kjønnseffekt i offentligheten må selvfølgelig føres tilbake til pornografiens omfattende kulturelle innflytelse. Selv om generelle holdninger til likestilling og seksuell toleranse har ført til betydelige endringer i pornografiens uttrykk, er det liten tvil om at i dens tradisjonelle repertoar opptrer kvinnelige kjønnsorgan tilrettelagt for et potensielt mannlig blikk oftere enn mannlige kjønnsorganer. Dette får konsekvenser for fortolkningen av kvinnelige «tisser», «dotter», «mus» eller kjønnsorgan, selv om de opptrer på andre arenaer enn pornografiens. Det ser ut til å eksistere en allmenn kondisjonering som leser det kvinnelige kjønnsorgan som en åpenbar seksuell invitt – det pornografiske standardblikkfanget – uansett intensjon, tilstand eller sammenheng. Den mannlige tissen kan med andre ord generelt lettere passere som «ikke-seksuell» og kan dermed spille på et spekter av betydninger som ikke nødvendigvis er knyttet til det pornografiske. Denne tendensen blir forsterket av det synlige tegnet for mannlig seksuell opphisselse: Den erigerte penis henspiller uten videre til seksualitet, den slappe sådanne passerer gjerne som en spøk selv i allmennkringkastingens beste sendetid. Om Kristopher Schau hadde viftet med en erigert penis i Frognerparken hadde det kan hende ført til annet enn godmodig knegging. Dette forholdet diskriminerer i en viss forstand også den mannlige kroppens uttrykksmuligheter. Det er usedvanlig sjelden vi ser bilder av erigerte mannlige kjønnsorganer utenfor pornografiens univers. Når vi beveger oss over til kunstfeltet er tissenes tilstand og kunstneriske historikk en ganske annen. Den menneskelige kroppen har jo i seg selv vært selve kvintessensen på skjønnhet og i varierende grad har denne også inkludert kjønnsorganenes seksuelle eller sublime fremstillinger. I nyere tid har det i kunsten på ingen måte manglet på seksuelle, pornografiske, likegyldige eller grensesprengende representasjoner av kvinnelige kjønnsorganer nettopp på grunn av de kulturelle betydningene og representasjonsmessige (u)vanene og begrensningene jeg har beskrevet ovenfor. Grenser, skiller, forskjeller og tabuer er matfatet for kunstnere og humorister, som vi vet. Den østerrikske aksjonskunstneren Vallie Export iførte seg i allerede 1969 i en bukse med utskåret skritt som blottla kjønnet. Hun entret en pornokino og inviterte publikum til å foreta seg det de ønsket. Rad for rad forlot publikum salen. Judie Chicago, Hannah Wilke og Karen Finley er eksempler på kjente internasjonale kunstnere som i forskjellige sammenhenger «har vist tissen sin» – bare for å nevne noen. Personlig har jeg i norsk performance-sammenheng på 70- og 80-tallet bidratt til trenden. Så var det populærkulturen – begrenset til fjernsynet i denne sammenheng. Alle har fått med seg hvilke nasjonalt rystende konsekvenser synet av Janet Jacksons pupp utløste på amerikansk tv. Til sammenligning hadde Christine Kohts «hverdagspupper» i Koht vs-Diva på NRK en umiddelbar oppbyggelig effekt. Men hvordan vi enn vrir og vender på det eksisterer det et fullstendig fravær av kvinnelige tisser på underholdende tv, mens mannlige humorister i det siste har lagt stor iver i å bli tissenes herrer på fjernsyn. De ruler. Kvinnelige kjønnsorganer som pornografisk standarblikkfang gjør at kvinnelige humorister ikke kan regne med samme mottagelse om de leker med dotten sin. Men det går jo an å prøve. Det gjelder å late som ingenting. Wencke Mühleisen er kjønnsforskerSamfunnsviterne Ottar Brox, Thomas Hylland Eriksen, Cathrine Holst, Lars Bugge og Wencke Mühleisen skriver i Klassekampen hver tirsdag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn