Det har vært en hektisk helg for det USA-utnevnte styringsrådet i Bagdad. Det lyktes ikke å spikre sammen en ny midlertidig grunnlov før fristen gikk ut lørdag kveld. Amerikanerne må få satt sammen en slik midlertidig lovtekst i god tid før 30. juni, datoen som er satt for overdragelse av politisk makt til irakerne. Søndag fortsatte diskusjonen rundt omstridte temaer som status for de kurdiske områdene, kvinners rettigheter og hvorvidt loven skal være tuftet på islamsk lov. Dragkampen om loven ble fort en kamp mellom ledere for den sjiamuslimske majoriteten i Iran og amerikanernes oppfatning av universelle menneskerettigheter. Siden 1959 har kvinner og menn hatt samme rettigheter ifølge den irakiske loven. Loven garanterte skilsmisse og arverettigheter til irakiske kvinner. Når Baath-partiet senere kom til makta ble disse rettighetene videreført. Men i desember i fjor vedtok styringsrådet å kvitte seg med loven fra 1959. Styringsrådet, da under formannskapet til den sjiamuslimske lederen Abdul Aziz al-Hakim, ønsket i stedet større plass for tradisjonelle lover. Okkupantenes prokonsul Paul Bremer har ikke villet skrive under på vedtaket fra desember, han har åpenlyst uttrykt sin skepsis mot sjiamuslimenes krav om en grunnlov tuftet på en fortolkning av islamske lover. Ved å ta rotta på Saddam Hussein og hans styre har amerikanerne også tatt rotta på en av de mest sekulære lovene i den arabiske verden. Som alt annet ved denne okkupasjonen synes amerikanerne dårlig forberedt på grunnlovsforslag med sterke religiøse understrømmer. Mens USA krever reformer andre steder i Midtøsten blir de konfrontert med stadig mer konservative krav fra sitt eget lille styringsråd i Bagdad En midlertidig grunnlov vil ikke ha mer legitimitet enn det USA-opprettede styringsrådet. Hensikten med loven er å fylle et vakuum før en eventuell valgt forsamling av irakere til neste år kan utarbeide en endelig grunnlov. Spørsmålet er ikke om denne nye loven vil bli influert av tradisjonell tolkning av Islamske lover, men hvor mye.