I Klassekampen 6. februar har Øystein Berge en kronikk med tittelen «Lidl? Ja takk.» Berge innleder med at «Matvaremarkedet i Norge fungerer ikke som det skal». Og hvorfor – ifølge Berge – gjør det ikke det? «Ifølge teorien skal det i et fritt marked ikke være overskudd når aktørene tilbyr homogene varer, og det er god informasjon. Dette enorme overskuddet til kjedene skyldes at det er en svikt i markedene. Et element i denne markedssvikten er at det er for få likeverdige aktører i markedet, noe som igjen fører til at de store kjedene kan ta høyere priser enn i et perfekt marked.» Berges analyse er et skoleeksempel på hvor galt det går når en prøver å forstå konkurranse med en teori som ikke beskriver konkurranse. Samfunnsøkonomisk teori beskriver en tilstand, en stillstand hvor alt er gitt: priser, inntekter, teknologi og perfekt informasjon. Grunnen til at økonomisk teori bygger på så spesielle forutsetninger er at det er bare med disse forutsetningene at en kan bevise matematisk at markeder er best. Før hadde vi småbutikker. Med datamaskinene kom moderne logistikk. En sparte mye på at sammenhengen mellom produksjon, transport, lager og salg ble datastyrt. Dermed ble varene billigere jo mer man produserte (økende skalautbytte). Da skaper konkurranse med naturlovs nødvendighet monopol. At vi ikke sitter igjen med en monopolkjede i varehandelen skyldes historiske omstendigheter. Kanskje vil Lidl klare å bli det? Logistikken har rasjonalisert varehandelen, en del av gevinsten har gått i eiernes lommer, men en del har antageligvis kommet forbrukerne til gode. Berge mener at det vil skje når Lidl inntar Norge. Men mens dagens norske kjeder – og Lidl – utkonkurrerte småbutikkene ved en overlegen teknologi tyder alt på at Lidls priser bare er lavere på grunn av en beinard utbytting. De ansatte må jobbe 60-65 timer i uka. Helst ikke ha barn, ikke bli kjærester på jobben, ikke omgåes sosialt etter jobben osv. Det vil si at Lidls konkurransefortrinn bare er sosial dumping, ingen ny og bedre teknologi. (jfr. Dagbladet på nett, 2. februar) Det er den avgjørende grunnen til å være skeptisk til Lidl. At kjedene overtar – enten det er Rema, Rimi, Kiwi eller Lidl er ingen «markedssvikt», for det er nøyaktig slik markeder fungerer. Her er det teorien som svikter, ikke markedet. Berge er svært opptatt av Rimi-Hagens ufattelige rikdom – for slike overskudd skal ikke forekomme – i følge teorien. Men det er jo nettopp jakten på slike superprofitter som lokker kapitalen til å innføre ny teknologi, til nye og lovende sektorer. Uten «renprofitt» – ingen teknologisk utvikling. Det er ny teknologi som virkelig sparer arbeid og dermed skaper velferd. Samfunnsøkonomiens fallitt ligger i at den ikke forstår at den industrielle kapitalismens fundamentale bevegelseslov: at velferd skapes gjennom teknologisk, det vil si potensielt monopolistisk konkurranse. Det viser at samfunnsøkonomien ikke er en vitenskapelig teori om hvordan reelle markeder fungerer, det er en ideologi i kampen mot sosialdemokrater og sosialister. En teori rettet mot dem som er for å forstyrre markedsmekanismen med fagforeninger og offentlige inngrep for å sikre en litt mer rettferdig fordeling og litt mindre miljøødeleggelse. For venstresida er det viktig å skjønne at nyklassisk («samfunnsøkonomisk») teori er vitenskapelig svak, men ideologisk sterk.