På 1960- og 70-tallet kunne Cappelens medarbeidere i blant observere en beleven mann med hvit dress vandre rundt i forlagshuset. Det var noe unorsk over denne mannen, som da også bodde utenlands og sjelden avla gamlelandet et besøk. Hans navn var Axel Jensen. Han hadde stått på forlagets første høstliste med en egen avdeling for norsk skjønnlitteratur i 1957.Axel Jensen er interessant fordi han mer enn noen annen skulle innvarsle en ny tid for Cappelen forlag. Det gamle faktaforlaget er blitt landets ledende på norsk skjønnlitteratur. Det er derfor en høyest levende og vital jubilant som markerer dagen med selskapeligheter for forlaget og dets venner.