1horacio oliveira som leter, oliveira som leter etter henne, etter la maga, oliveira som tror han slutter å lete etter la maga og når han endelig virkelig slutter, finner han henne bøyd over en katt, stående på et gatehjørne mens hun myser mot butikkvinduene; hun leser forferdelige romaner, lukter tobakk og oliveira leter, han leter etter noe annet, en frase som ikke femten minutter senere gjentas av gregorovius, av ronald eller babs, han leter etter en glippe i denne byen, paris, de skitne oppgangene, jazzplatene, han leter etter grunner til at dette heter sånn eller sånn, og når man ber om noe annet sier man sånn, man peker eller lever som om det var det enkleste i verden og snart vil den kvinnen smile og litt lenger bort finnes jardin des plantes; paris, et postkort med en tegning av klee ved siden av et skittent speil, de lange samtalene og vodkaen, la maga som en ettermiddag dukker opp i la rue du cherche-midi, alt det man leter etter i en bok som jeg kjøper i roma, som jeg finner på et bruktmarked i san telmo, midt i hjertet av buenos aires og buenos aires er en liten by, en hvilken som helst by, en bok, en hvilken som helst bok, enda-en-bok som jeg kjøper og senere leser høyt i, for henne, i sengen, leser ville han finne la maga og dette med tilfeldighetene gjenkjenner vi, hun sier sånn er det med oss også, sånn, det er sånn det skal bli med oss også, vi skal finne hverandre og miste hverandre og før vi kommer så langt skal vi lære å møtes, velge bydel og klokkeslett, vi skal lære alt dette, vi skal risikere å måtte tilbringe søndagene helt alene, med enda-en-bok, på en benk, en fortauskafe, vi skal løpe ned trappene, krite et par dusiner blåskjell og lytte til madam nouget, schubert og bach-preludier, av og til skal vi til og med tåle porgy and bess mens vi spiser biff med poteter og sylteagurker2hun lar seg finne, hun spør om datoer, om en forklaring og alle sukker når hun spør om pascal, om den egyptiske refleksjonen, alle sukker, horacio sukker og etienne sukker, paris, etienne sukker mest av alle og la maga mister retningen i denne byen, paris og denne følelsen som dukker opp når alle sukker, fargen fiolett, paris, en slags fiolett deig som legger rundt henne, paris, og man må puste rolig og dypt og fargen forsvinner, blir borte, paris, blir borte slik fiskene blir borte, deler seg opp i et mylder av fiolette retninger, slik fiskene eller sommeren, slik paris eller sommeren på stranden, slik fiolette flekker oppstår når man ser på solen og solen heter ra og er egyptisk akkurat som pascal, som paris, som å miste trådene i disse samtalene, paris, vi som mister tråden liggende i sengen mens vi spiser kylling, poteter, salater3flere år senere gir hun meg boken til min fødselsdag, ganske nøyaktig et år før hun går fra meg og la maga forsvinner og etterlater leiligheten til gregorovius, et helt år nesten, før hun forsvinner rakt inn i den andre historien, i tilbakereisen, i alt det som senere skal komme; talita og traveler, buenos aires og denne varmen, che, hele ettermiddager tilbragt i knestående mens man retter ut spiker; alt dette, sirkuset og galehuset, katten som behersker aritmetikk og en forglemmelig pike ved navn gekrepten som tar meg i mot med åpne armer; det som senere skal komme er lydersagengate og paris, veien hjem gjennom nygårdsgaten og paris, den kalde leiligheten og paris buenos aires paris, hjemkomsten og stillheten, når hun er borte, aldri et ord om klubben eller rocamadour, aldri aldri snakke om det andre, aldri fortelle noen om det som skjedde på andre siden, som stadig skjer, som skjer og skjer, som om det dreide seg om seduksjon, for det som siden skal komme er av forførerisk natur; et vev gjentagelser, infernale ekkoer overalt, piker som bruker samme parfyme, tonefall og samme tunge, mange år etter oppdager jeg at jeg fortsatt snakker til henne når jeg forteller hva som helst til hvemsomhelst4noen år senere er vi hjemme, vi er hjemme og det er midt på sommeren, februar er midt på sommeren og jeg har fødselsdag, hun kjøper boken til meg, jeg har fødselsdag og om kvelden har vi fest hos min kusine og vi har hatter, serpentiner og dresser og slips og kjoler; tidligere på dagen gir hun meg boken og skriver inni, skriver at hun elsker meg, at det er et år til hun går fra meg, et år til hun kommer hjem om morgenen i de nye klærne og så går hun ut og kommer aldri tilbake, hun skriver at hun elsker meg og at denne gaven er hennes gave og paris blander seg hemningsløst inn i bergensgatene og disse gatene blander seg inn i paris som veltes over min by og over mitt liv og hun lar seg finne, igjen, bortgjemt i et portrom, hvitkledd på en flyplass, i en annens ansikt, i talitas ansikt, talita som er la maga, talita som er talita og la maga og pola og jeg, som ikke er noen andre enn oliveira, er ute hele natten og leter etter ting, etter alle ting5oliveira som leter, oliveira som jobber på posten i bergen og kjører lastebil hele sommeren og hører på oliveira som sitter ved kanalveien og leser og drikker vodka og har feber og drikker vodka og spyr og spyr mens hun sitter ved siden av, i det fineste skjørtet, den fineste blusen og de rødeste leppene; hun ber meg være så snill å fortelle henne om pola, jeg kan uansett lukte henne, jeg kan uansett merke henne, her, når du har vært hos henne, pola elskede pola, pola-paris, pola som dukker opp i april, pola rett før sommeren; vi vet ikke hverandres navn, hun sier hun vet ingenting om hvorfor hun kysser meg først og vi går gatelangs latinerkvarteret og ser på kinesiske jenter som tegner med kritt på fortauet, gir dem noen mynter, ser en rød bil som vi senere tenker på å stjele, går håndihånd, pola merker etter tenner, pola leppestift på knærne, pola kjolen som glir og slutter; heller ikke hun ville ha forstått hvorfor han ligger våken om nettene og lytter til pusten hennes, hvorfor han holder seg for ørene når han ser en vakker kvinne, hvorfor han alltid plasserer den ene hånden bak ved nakken og sier han ikke tenker på pola, pola mikrokosmos, elskede pola som jeg treffer og leier rundt i bergen om nettene, før jeg går hjem, pola, en kort natt og lukten av yoghurt og hvitvin blander seg med hennes lukter, med hennes hender som ustanselig rører ved den andre siden, som rører alle ting som finnes på den andre siden; buenos aires traveler talita, og talita er et speilbilde, talita er talita og la maga av og til er talita la maga og det er det samme smilet det samme håret og det skjer, dette ordet, kjærligheten, traveler og talita og om kveldene lekene med ordboken som er de gamle lekene med la maga, snakke gliglisk i dagevis, snakke sammen i dagevis om å snakke gliglisk, sitte i måneder med hendene i en roman som snor seg unna mens la maga snakker med seg selv, mens alle andre sukker snakker la maga med seg selv og venter på meg, i en leilighet, og ber meg om å fortelle henne alt om pola, alt om elskede pola og la rue dauphine, kalenderen på veggen, en rosa ku på en grønn eng med fiolett bakgrunn under en ypperlig blå himmel, torsdag 1., fredag 2., lørdag 3., søndag 4., mandag 5., saint mamert, saite solange, saint achille, sainte servais, sainte boniface, lever 4 h.12, coucher 19h.23, lever 4h.10, coucher 19h.24, lever coucher, lever coucher, levercoucher, coucher, coucher, coucher6hvor mye enklere det er å tenke enn å være, ikke skrive om rocamadour, ikke skrive lange brev til pola, ikke engang være i stand til å legge seg ned på det skitne rommet og sove ut; stadig kretse om seg selv, stadig vrenge blikket innover, mot midten, finne alt det som adskiller meg fra midten, fra et sentrum, og la det drive, slippe det løs, åpne hendene og se det forsvinne, som en fugl, noen maur, et rødt tøystykke eller en fyrstikk, snakke om midten, om et punkt som er midten, ustanselig, den enkleste fellen, ordene, midten, ordene, feller, akse, sentrum, værensgrunn, omphalos, den indo-europeiske nostalgiens fremste navn, la maga, den andre kroppen ved siden av meg, i natt, gjentagelsene, paris, bergen og regnet og denne byen paris som jeg beveger meg rundt i som et tørt blad; av og til er jeg helt overbevist om at idiotien heter triangel, at åtte ganger åtte er galskapen eller en hund, at det å lage en liten mann av brødsmuler er like viktig som den store romanen vi alle ønsker å skrive; enda en gang faller jeg ned i lindrende kategorier: uvesentlig brødsmule-figur, transcendental roman, heroisk død; jeg stiller dem i rekker: brødsmuler, roman, heroisme, jeg tenker på gasset og de hierarkiske valører, scheler, det estetiske, det etiske, det religiøse, det religiøse, det estetiske, det etiske, det etiske, det estetiske, det religiøse, brødsmuler og romanen, døden og brødsmulene, tungen til la maga som kiler meg, rocamadour, brødsmulene, la maga, tungen, kilingen, etikkenPedro Carmona-Alvarez er forfatter og debuterte med diktsamlingen «HELTER» i 1997. Han er født i Chile og delvis oppvokst i Norge. Han arbeider også med gjendiktninger fra spansk og spiller i bandet Sister Sonny, hvor han skriver tekstene og synger, samt spiller flere instrumenter. Carmona-Alvarez skriver her om Julio Cortazar. Julio Cortazar levde fra 1914 til 1984. Han ble født i Brüssel av argentinske foreldre og flyttet som fireåring tilbake til Argentina og Buenos Aires. I 1951 flyttet Cortazar til Paris i protest mot Peron-regimet. Han ble boende i Paris resten av sitt liv. Handlingen i romanen «Paradis» utspiller seg nettopp i Paris og Buenos Aires. Romanen er banebrytende eksperimentell og er gitt ut på norsk av Solum forlag. Cortazar har også virket som oversetter og har blant annet oversatt «Robinson Crusoe» og Edgar Allan Poes fortellinger til spansk.