En gang, i en togkupé mellom Gibraltar og Madrid, hadde jeg den selsomme gleden av å tilbringe natten sammen med en gruppe afrikanske flyktninger. Menneskene, for det meste menn i alderen 20-30 år, fortalte grusomme beretninger om drap og voldtekt, lemlestelse og brenning av landsbyer. De så på meg med glødende øyne og viste meg arrene fra machetekniver. De hadde krysset Gibraltar-stredet i små båter og blitt plukket opp av den spanske kystvakten. Hvor kommer dere fra, spurte jeg. De så på meg og viftet med midlertidige oppholdstillatelser fra det spanske immigrasjonskontoret. Har dere ikke pass, spurte jeg. De så spørrende på meg og ristet på hodet.