Over 300.000 mennesker er uføre i Norge. Det tilsvarer over ti prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Bare i fjor gikk 28.843 personer inn i de uføres rekker. Norge ligger dermed på Europa-toppen i andelen mennesker i yrkesaktiv alder som mottar uføretrygd. Hvis en sammenligner med andre europeiske land, viser det seg at andelen som ikke har jobb, er ganske likt fra land til land. Tall fra nyhetsbrevet Mandag Morgen viser at summen av antallet arbeidsløse og uførepensjonerte ligger mellom ti og 13 prosent i de fleste europeiske land. Det er bare fordelingen mellom uføretrygd og arbeidsledighet som varierer. Land som Frankrike, Italia og Frankrike har stor arbeidsløshet, men relativt sett få uføretrygdede, mens Sverige, Norge og Nederland har mange uføretrygdede og relativt sett liten arbeidsløshet. Norge er det landet i hele Europa som har flest uføretrygdede sammenlignet med arbeidsløse, med over 100.000 på arbeidsledighetstrygd og over 300.000 på uføretrygd. Det ligger en stor porsjon skjult arbeidsløshet i de norske uføretallene. Flere og flere eldre arbeidstakere presses ut av arbeidslivet til et liv som uførepensjonist. I en slik situasjon er det ganske paradoksalt at Pensjonskommisjonen foreslår å fjerne ordningen med avtalefestet pensjon, som gir arbeidstakere mellom 62 og 67 år mulighet til å gå av før tida. Dette har vært et tilbud til sliterne i arbeidslivet, som enten ikke orker å stå i jobb, eller som blir presset ut som følge av innskrenkinger, nedbemanninger og høyt arbeidstempo. Pensjonskommisjonen regner med at alle AFP-pensjonister fortsatt vil være i arbeidsstyrken hvis ordningen opphører. Et mer rimelig scenario er at mange av disse i stedet vil havne på uføretrygd. For arbeidsgiverne er hovedpoenget å få eldre arbeidstakere ut av egne budsjetter – om de havner på de offentlige budsjettene som uføretrygdede er for den enkelte kapitalist revnende likegyldig.