I dag feires samefolkets dag som offisiell flaggdag for første gang i Norge, samtidig som dagen markeres i våre naboland Sverige, Finland og Russland. Det er gledelig at det offisielle Norge endelig gir landets urbefolkning denne anerkjennelsen, og at statsminister Kjell Magne Bondevik erklærer at det er hans ønske «at flagging på samefolkets dag – både med det norske og det samiske flagget rundt i det ganske land – skal vise at samisk kultur er sterk og levekraftig». Men denne anerkjennelsen er resultat av en lang og innbitt kamp for samefolkets rettigheter, en kamp mot norske myndigheters seiglivede kampanjer for å knekke nettopp den samiske kulturen og identiteten, og på å ta fra urbefolkningen dens land og levebrød. Historiske hendelser som Kautokeinoopprøret i 1852 og kampen mot Altautbyggingen på syttitallet viser at det har stått hardt mot hardt, og at brutale virkemidler har vært tatt i bruk for å temme de samiske rettighetsforkjemperne. Konflikten om samenes rett til land og vann står fortsatt skarpt, både i mange lokalsamfunn i nord og i regjering og Storting. Spørsmålet om Sametingets begrensede autonomi og mangel på ressurser – og dermed reelle muligheter til å gjennomføre sine vedtak er en kontinuerlig pågående konflikt. Mest akutt i år er imidlertid forslaget om ny Finnmarkslov, som justisminister Odd Einar Dørum la fram i fjor. I lovforslaget valgte Dørum å hoppe bukk over årevis med utredninger i Samerettsutvalget, og ville ha ordninger som ikke gir samene andre rettigheter til utmark i Finnmark enn andre. Sametingets reaksjon bør være et varsko når Stortinget trolig skal behandle forslaget til Finnmarkslov før sommeren. Et samlet Sameting mener Dørums forslag bryter med både Grunnloven, FNs menneskerettighetskonvensjon og den internasjonale ILO-konvensjonen som skal styrke urfolks landrettigheter, og hevder Norges anseelse i det internasjonale samfunnet står i fare. Redselen for at nettopp den kulturen statsministeren i dag feirer skal dø ut fordi regjeringen vil fjerne naturgrunnlaget for den, er høyst forståelig.