Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Postkort fra Davos

Maren Sæbø
  • Så er det over for denne gang, elitens vintersamling i de sveitsiske alper, finansverdenens absolutte rundebord, forumet for de best skodde. Som tidligere år har de gravd seg inne i en liten fjelllandsby, langt fra vanlige folk, demonstranter, på toppen av Europa, på toppen av verden, i Davos. Det hele begynte tilbake i 1972 da Klaus Schwab mente en samling av Europas fremste finansledere ville gavne kontinentets økonomi. På et tidspunktet hvor verden var i ferd med å kastes ut i oljekrise, like før gapet mellom nord og sør åpnet seg for alvor. Dressene i Davos har ikke lenger bare europeisk snitt, heller ikke reflekterer de utelukkende styrerommene. Politiske ledere fra hele verden har i stigende grad tatt seg frem i snøkavet, etterfulgt av lobbygrupper og et voksende pressekorps. Foran snøkleddde graner intervjues en blåfrossen pakistansk president Pervez Musharraf, en lett snufsende generalsekretær Kofi Annan samt en rekke mindre ministre og eksperter. Bill Gates har en selvskreven plass på talerstolen, i år handlet talen om hiv og aids. USAs visepresident Dick Cheney har ikke vært i Davos like mange ganger, men fikk lov til å komme med sine betraktninger om demokrati og terror. Leder for Verdens Handelsorganisasjon Supachai Pantichpadki fortalte at avsporingen av handelsforhandlingene i Cancun i fjor ikke var så alvorlig. I det store og hele serverte møtedeltakerne positive utsikter for 2004. Men bortsett fra den georgiske president Saakasjvili som reiste hjem til sin egen innsettelsesseremoni, var det ikke mange av møtedeltagerne som hadde fest i tankene da de forlot postkortlandskapet i Davos. Da deltagerne i går forlot møtet var det for å reise hjem igjen, omtrent uansett hvor de kom fra, til budsjetter i kaos, manglende økonomisk vekst og krig. For uansett hvor mye man prøver å gjemme seg unna blant snøkledde topper er det realitetene på bakken som må forandres.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent