På en lite kjent dobbel-lp med opptak fra vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund 1971, deltar blant andre nå avdøde poet Gunnar Bull Gundersen med tonefølge av gitaristen Ole Paus. I et av deres numre, «Fra en soldathåndbok», heter det: «Hvis du spør (felt)presten om det er mer synd å stikke penis enn en bajonett inn i et annet menneske, vil han svare at det med penisen er hor, og det er alltid synd, mens det med bajonetten kan bli nødvendig.»Etter synden kom skammen. Først syndet Adam og Eva. Deretter skammet de seg over hva de hadde gjort. Kirke og øvrighet har gjennom historien brukt skammen til å trykke oss ned. Vi skal skamme oss over mye her i livet. Typisk er det at språket er infisert av ordet skam: Skammekrok, eller skamlepper for eksempel. At inngangen til en kvinnes aller vakreste område har fått et navn hvor ordet skam inngår, er helt avskyelig. Men også ganske naturlig: For kirkens menn, det var menn som skrev og deretter tolket skriften for oss, hadde kvinner selvfølgelig ingen egen seksualitet. Kvinners seksuelle lyster måtte derfor undertrykkes. Og hva kunne vel mer effektivt enn språket sementere kirkens kvinnesyn? Slik skulle språket fortelle både kvinner og menn at en kvinne som viste seksuell glede syndet, og at hun derfor skulle føle skam.