Antonio Gramsci var en ikke-dogmatisk fornyer av marxismen. Hans politiske tenkning setter oss i stand til å forstå at å oppheve ikke betyr å fornekte. Filosofiske system som er opphevd kan nemlig godt ha vært historisk holdbare.

Gramsci var født i 1891 på Sardinia. Faren var byskriver før han ble anklaget for korrupsjon og seinere fengslet. Som 11-åring var Antonio i arbeid på kontor og fortsatte ikke skolegangen før faren ble løslatt. I 1911 dro han til Torino med stipend til universitetet i en italiensk by under fransk påvirkning. Faren var av albansk opprinnelse, på morssida var slektningene sardinsktalende. Antonio hadde derfor ikke et naturlig forhold til italiensk skriftspråk. Stipendiet var lite. Sjukdom og feilernæring gjorde at han ikke tok eksamen. Han livnærte seg ved å skrive teateranmeldelser og politiske kommentarer. Etter første verdenskrig var han med på fabrikkokkupasjoner og deltok i arbeiderrådsbevegelsen. Etter stiftelsen av kommunistpartiet i 1921 ble han redaktør av partiavisa. Året etter dro han til Moskva som italiensk representant i den kommunistiske internasjonalen.