I januar var jeg arbeidsledig, jeg danset, og fikk nei på jobbsøknad fra Rimi. I februar var jeg lei og meldte meg opp til studier i samfunnsøkonomi, jeg ble gatefilosof og sms-filosof, noe som skulle munne ut i et refusert bokkonsept: «Sms-filosofien: Store spørsmål. Korte svar». I mars fikk jeg kveldsjobb som telefonintervjuer i Norsk Gallup, og jeg bestemte meg for å flytte fra Hersleb til Elvetun. I april fikk jeg jobb som valgkampsekretær i De Grønne, og sa opp i Norsk Gallup. Første oppdrag var å sosialisere med Senterpartiet, det var derfor jeg skjøt på blink med familien Lahnsteins luftpistol. I mai skapte den kommersialiseringskritiske (og senere refuserte) kronikken «Odyssevs efterfølger» debatt i De Grønne. I juni flyttet jeg.