– Ingen ting kan forsvare noen form for terror, heller ikke selvmordsbomber, mener generalsekretær Eva Bjøreng i Norsk Folkehjelp. Hun karakteriserer selvmordsaksjoner som terror på lik linje med alt annet som bringer utrygghet og ustabilitet inn i et samfunn.

Bjøreng reagerer med forskrekkelse på utspillet fra skribent og aktivist Vegard Velle i Klassekampen julaften, der han tok til orde for at fredsbevegelsen i Norge bør forsvare selvmordsbombere i Irak.«Vi bør støtte den væpnede motstanden mot okkupasjonen», uttalte Velle, og angrep det han kalte «ortodokse Gandhister» i norsk freds- og antikrigsbevegelse. Hans synspunkter er mildt sagt kontroversielle innenfor fredsbevegelsen.

Bjøreng peker på at selvmordsaksjoner som kampmiddel er i ferd med å spre seg til flere land, som Tsjetsjenia.

– Det er en skremmende utvikling.

– Brutal strategi

Heller ikke Sosialistisk Venstrepartis justispolitiske talskvinne på Stortinget, Inga Marte Thorkildsen, kan gi noen støtte til selvmordsbombere.

– Det er en dårlig og brutal strategi uansett, sier Thorkildsen.

Hun mener man kan forstå at mennesker tyr til slike aksjonsformer, men at man aldri kan forsvare det.

– Vi må spørre oss hvem som ofrer sine liv i slike aksjoner, er det noen som blir utnyttet og brukt? Ofte ligger det jo religiøs fanatisme bak, eller det er de aller mest fortvilte som går til slike drastiske skritt. Det ser også ut til at det er de fattigste familiene som ofrer sine sønner, sier hun, og spør om det er noen som mener at selvmordsaksjoner på noe vis har dempet konflikten mellom Palestina og Israel.

Men Thorkildsen er ikke enig med Bjøreng i at selvmordsaksjoner alltid er terror.

– Vi skal være uhyre forsiktige med å stemple motstandskamp som terrorisme. Er det en illegitim okkupasjon er motstand helt legalt, så lenge målene er militære, understreker Thorkildsen.

– Desperat

Norsk Folkehjelp har i mange år engasjert seg med støtte til palestinernes motstand mot den israelske undertrykkingen, men tar sterk avstand fra bruk av selvmordsbombere også i Palestina og Israel.

– Det er en desperat handling fra mennesker som ville brukt andre virkemidler om de hadde hatt det til disposisjon, sier hun.

Heller ikke i Irak vil hun godta dette virkemiddelet.

– Å bruke sin egen kropp mot militære mål, er et middel i krig. Det ble jo blant annet brukt av japanerne under andre verdenskrig. Men her snakker vi om motstand i et sivilt samfunn, sier Bjøreng.

Øve trykk

Bjøreng støtter heller ikke initiativet Hent soldatene hjem, og peker på at ingen av «de fem store» innenfor bistandsmiljøet har sluttet opp om det.

– Det er klart det satt langt inne for oss, men vi tror ikke på å trekke ut soldatene og overlate alt til irakerne nå. Tiden er ikke moden ennå, mener Bjøreng.

– Vi mener fortsatt at de norske soldatene ikke har noe i Irak å gjøre, men innser at det er nødvending med en internasjonal tilstedeværelse for å skape større stabilitet enn nå, sier Bjøreng.

Vegard Velle mener det var uklokt å legge ned Fredsinitiativet Ingen krig mot Irak da krigen brøt ut, men Bjøreng er uenig.

– Før krigen syntes vi det var viktig å benytte et samarbeid som var situasjonsbetinget, og synes ikke man hele tiden skal lete etter mer permanente paraplyorganisasjoner som skal favne videre og videre, sier hun.

– Den viktigste oppgaven nå er å øve trykk på myndighetene her hjemme i forhold til det norske engasjementet. det gjør man ikke ved et konstant trykk, sier hun.

Eline Lønnå