«Reconstruction» av den danske debutanten Christoffer Boe skiller seg klart ut blant årets julefilmer når det gjelder filmatisk innovasjon og kunstnerisk innhold.

Reconstruction (Danmark, 2003)Regi: Christoffer BoeFoto: Manuel Alberto ClaroMed:Krister Henriksson, Maria Bonnevie, Nikolaj Lie KaasTid:1 time og 32 minutter «Alt er film. Alt er konstruksjon». Med disse ordene begynner og slutter Boes strålende filmkonstruksjon, akkompagnert på billedsiden av en magiker som leker med en tilsynelatende flyende sigarett. I en periode av filmhistorien da kun de djerveste og mektigste filmskaperne virkelig tillater seg å leke med mediet, kommer altså en debutant som virker like selvsikker og stilfull som de store mesterne. «Reconstruction» spiller et spill mellom selvrefleksivitet, fiksjon og poesi. Fordi en av protagonistene er en forfatter som skriver en bok får filmen fiksjon som sitt hovedtema. Det vi som publikum ser på lerretet blir et møte mellom to skapende krefter; mellom regissøren av filmen og hans konstruktør innenfor filmens univers. Var det noen som sa at modernismen er død?Konstruksjon«Reconstruction» har minst ett stort likhetstegn med filmen «Swimming Pool», regissert av franske François Ozon. I «Swimming Pool» gjorde Ozon en mer klassisk preget film enn vanlig, men lagde en såkalt «tvist» på slutten, som tvinger publikum til å se ny mening i filmen. Og her ligger det store likhetstrekket med Boes film. I «Reconstruction» spiller Krister Henriksson forfatteren August Holm, mens Charlotte Rampling var forfatteren Sarah Morton i «Swimming Pool». Det er disse to karakterene som skaper det som skjer på lerretet. De er autorale autoriteter, og har derfor makt til å intervenere i fiksjonsuniverset. Henrikssons karakter Holm har mer absolutt makt enn Ramplings Morton, fordi Holm gjennom hele «Reconstruction» rekonstruerer sin bok, det vil si filmens hendelser. Scenene mellom Alex (Nikolaj Lie Kaas) og Aimée (Maria Bonnevie) som kan virke repetitive er derfor rent tankespinn fra forfatterens side. Han har pennens makt til å stryke over og skrive på nytt, og dette skaper en leken film som minner mye om tidligere selvrefleksive regissørers arbeid.