Øyvind Andresen, Klassekampen 26. november, har interessante spørsmål og problemstillinger til diskusjonen om maktskiftet i Klassekampen og vårt innlegg 19. november. Hvilke sektorer rammes av at Norge holder høgt tempo i olje- og gassutvinningen? Kommuneøkonomien er et eksempel. Den synkende andel av brutto nasjonalprodukt siste tiåret, viser at dette har vært et viktig område å «saldere» økonomien på. Regjeringen(e)s mål for finans- og pengepolitikken er som kjent å holde stabil inflasjon (2-2,5 prosent). Hvis kommunesektoren skulle løse oppgavene som det er behov for, ville det etterspørre arbeidskraft som «ikke fins», det vil si at prisen på arbeidskraft ville øke og påvirke inflasjonen. Olje- og gassutvinningen viker ikke for slike hensyn. Presset mot jordbruksavtalen kan også tjene som eksempel – til tross for sammensatte årsaker. Omstillingspolitikken som Nordli-regjeringen satte fart på fra 1977, har likevel vært det viktigste instrumentet for å sikre arbeidskraft til olje- og gassutvinningen. Mot-konjunkturpolitikken ble gravlagt og industri i vansker fikk ikke offentlig hjelp. I dag er markedet den viktigste mekanismen for hva som skal få vokse og dø av industri i Norge. Verkstedarbeiderne som har slåss for sine arbeidsplasser når det har vært fall i oljeinvesteringene, har pekt på avhengigheten av olja og krevd investeringsplaner i infrastruktur og ny industri. Mener vi at folket i Norge legger seg til luksusvaner på grunnlag av oljeprofitten? Nei, ikke luksusvaner når det blir folkevaner, men samfunnsmessig dårlige løsninger for folk flest. Vi kunne tatt eksempler i mange vare- og tjenestegrupper som ikke utvikles ut fra fellesskapets behov, men ut fra standarden til en kjøpekraftig overklasse. Mest påfallende er utviklingen i transportsektoren: Utbyggingen av Gardermoen og mye av de store veg-prosjeketene som bygges og planlegges, er underlagt internasjonaliseringspolitikken. Det vil si lett adkomst mellom de viktigste sentra i Norge og mellom Norge og utlandet for næringslivets jetset eller gode transportårer for å frakte ut Norges ressurser og halvfabrikata. Folk flest har blitt mer avhengige av å ta fly i motsetning til å ta tog og å bruke bil isteden for å bruke offentlige eller kollektive trafikksystemer.