Syn og Segn bør legges ned hvis redaktørene ikke har noe bedre å fare med enn å etterlyse flere kvinnelige stemmer i den norske offentligheten, hevder Jon Hustad, Morgenbladets nye forskningsredaktør, i Klassekampen 25. november. Kanskje Morgenbladet burde legges ned hvis forskningsredaktøren ikke har noe bedre å foreta seg enn dette? Jeg er ingen spøkefugl av samme format som Hustad, og vil slett ikke framsette noe slikt krav. Derfor er det heller ikke noe bilde av meg med dress og slips foran julegatene i Oslo sentrum. Kvotering av stemmer i det offentlige rom nærmer seg et angrep på ytringsfriheten, fortsetter Hustad på side 18 og 19 i Klassekampen. Blikket mitt lander på en bokannonse fra Gyldendal på samme side, der overskriften er «Kritikernes favoritter». Her er det sju menn og én kvinne. Tilfeldig? Neppe. På den andre siden er det en ung bokanmelder og radiomann som har fått sin egen spalte. Hustad vil gjerne ha flere kvinner inn i offentligheten, så lenge det øker kvaliteten. Jeg vil gjerne ha flere menn inn i offentligheten hvis det kan bidra til økt kvalitet. Kanskje noen synes dette oppslaget i Klassekampen 25. november er en skikkelig «høydare»? «Vi har fått en avisoffentlighet tilpasset ei 23 år gammel jente med bokklubbmedlemskap og to års høyere utdanning. Og det blir for snevert. Det tjener ikke det offentlige rom,» sier Hustad, hvis Klassekampen har gjengitt han korrekt. Det hadde vært spennende å høre hva kvinner på 23 år mener om dette: Finner de beskrivelser av sin virkelighet i spaltene, nok kvinnelige forbilder og interessante debatter om viktige spørsmål?