Sjalet og navlen sitter side om side på skolebenken. Sjalet sier: Dekk deg til, din hore – du bringer ulykke over oss alle. Det er din skyld at vi blir klådd på og seksuelt trakassert. Navlen svarer: Stakkars deg – du ser ut som en undertrykt bondekone fra landet. Du lar faren din bestemme alt. Jeg syns virkelig synd på deg. Jeg skal gi deg et råd: Gjør opprør, dyrk friheten og lev livet som navle. Sjalet: Frihet – hva er det? Ser du på det å vise deg fram som spesielt frigjørende? Det er jeg som er fri – fri fra skjønnhetstyranniet og menns grådige blikk. Navlen: Du er ikke fri fordi foreldrene dine bestemmer at du skal ha på sjal og hvem du skal gifte deg med Sjalet: Du er ikke fri, men slave av din egen seksualitet. Dessuten er det ikke foreldrene mine som har bestemt det, det har jeg gjort sjøl. Navlen: Hvordan kan en ung jente frivillig bestemme seg for å bruke sjal? Sjalet: Jeg spør meg hvordan en ung jente frivillig velger å vise fram navlen sin. Jeg bruker sjalet for å distansere meg fra nettopp det og vise at jeg er en ærbar kvinne. Navlen: Ærbar, hva betyr det? Skal du vente til du er gift med å være sammen med gutter? Sjalet: Ja, det vil jeg, men det er ikke foreldrene mine som skal bestemme hvem jeg skal gifte meg med. Klokka ringer. Friminutt. Neste dag er pulten til sjalet tom. Hun er blitt utvist fra skolen fordi hun insisterer på å bruke sjal. Mens navlen fortsatt får briske seg i klasserommet sammen med andre navler og dyrke friheten.(To søstre, Alma og Lila, er blitt ekskludert fra et gymnas i Paris fordi de ville ha på seg en strengere variant av sjalet enn det som var tillatt. Søstrenes far er jøde, mens moren er ikke-praktiserende muslim).