På denne dag i 1990 kunne den første briten spasere gjennom tunnelen under den engelske kanalen, og få sitt pass stemplet av det franske immigrasjonsvesenet. Da hadde arbeidet med tunnelen pågått i fire år. I dag for tretten år siden hadde bygg- og anleggsarbeiderne boret seg gjennom den sisten delen av veggen som skilte de to delene av tunnelen fra hverandre. Det betydde at Storbritannia og Frankrike var knyttet til hverandre for første gang på 8000 år. Sist var under isalderen. Den franske arbeideren Philippe Cozette og hans britiske kollega Robert Fagg kunne nå håndhilse på hverandre. De to var de første som gikk gjennom tunnelen. Den britiske transportsekretæren Malcolm Rifkind var også blant de første til å gå gjennom tunnelen. Han sa da til BBC at «den fysiske kontakten som har blitt oppnådd mellom Storbritannia og Frankrike i dag er et tegn på mange forandringer som vi har sett de siste tjue årene. Alt skjer og det vil fortsette å skje i en akselererende fart». Tunnelen ble opprinnelig foreslått i 1963, selv om landene hadde diskutert ideen før det. Det kom til å koste dobbelt så mye som antatt å få tunnelen ferdig. Totalt ble det brukt tolv milliarder engelske pund på prosjektet. Samtidig var prosjektet ferdig ett år senere enn planlagt. Til å begynne med gikk selskapet som driver tunnelen, Eurotunnel, med tap, men i 1999 ble det profitt. Da hadde selskapet hatt det største tapet i britisk finanshistorie med 925 millioner pund i 1995. Bakgrunnen for det store tapet var for optimistiske forventninger til hvor mange som ville benytte tunnelen, og en brann som førte til at tunnelen var stengt i mer enn seks måneder i 1996. Fra 1999 har Eurotunnel tjent penger. KH