Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Løkkefotball

  • Stakkars mannen. Vaginalstaten kveler han. Statsfeminismen har satt seg oppå ham, som Ellings Gro Harlem Brundtland i våtdrakt, og tvunget han til taushet. Mannen lider under et kvinnelige siviliseringsprosjekt, sier Nils Rune Langeland. Hva skal man si til slikt? Trekke på skuldrene og si: «Han er så søt når han blir sint?» Kanskje man skal kalle hele wonderboykulturen for «En jævla kukkstim» slik den svenske LO-ordføreren Stig Malm kalte sosialdemokratenes kvinneforbund for «Jævla fittstim»?Selv om det er fristende, blir det litt for enkelt. Jeg er ikke hypp på noen skyttergravskrig mellom kvinne og mann. Faktisk vil jeg gi Langeland rett i én ting: Det ligger et stort uforklart mørke i mange menn. I Ambjørnsens Elling, i Ramslies Rino og i Erlend Loes bankebrettfigur. Hva har skjedd med mannen? Hvor er det blitt av alle gutta? En gutt jeg kjenner forsvant etter en bytur for to uker siden. Ingen har sett han siden. Det er så tragisk at det er til å grine av. Han hadde det ikke lett den kvelden han forsvant. Men hvem har det lett? Det er ikke lett. Det er ikke lett å være kvinne heller. Ikke glem det, kukkstim-gutter, når dere graver dere ned i all elendigheten til the sad young men som jazzsangerinnen Radka Toneff skrev en ballade til. Hun skrev den med masse kjærlighet, men hun hadde det ikke bra hun heller. Hun tok livet sitt 30 år gammel.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen