Guri Kulås skriver 12. november om bioloven og om hvordan regjeringen mistenkeliggjør kvinner ved å redusere muligheten til å få informasjon om avvik på fosteret. For henne dreier denne saken seg bare om kvinnens rett til å velge, og hvis man problematiserer hennes rett til å ta abort på grunn av feil på fosteret, så sår man tvil om hennes moral og hennes rett til å bestemme over egen kropp. For ifølge Kulås er spørsmålet om «det dei kallar kimen til eit sorteringssamfunn» helt irrelevant. Hun sier «Det er vanskeleg å sjå det uetiske i å avslutta svangerskap som ein veit vil enda opp med eit alvorleg sjukt barn? Spørsmålet kunne like gjerne vore: Kva er etisk forsvarleg å berga av liv.»Idet hun forsøker å nekte for at sorteringssamfunnet er på vei, legger hun dermed premissene for sorteringssamfunnets etikk, nemlig dette: Samfunnets ansvar er å vurdere livets egnethet og verdi og ta liv hvis det er «nødvendig». Det kan tenkes at det er uforsvarlig å føre frem et barn med Downs syndrom. Hva slags signal gir det til funksjonshemmede? Åpner man ikke da for et funksjonalistisk menneskesyn, hvor det er egenskaper og produktivitet som gir oss menneskeverd? Kulås' «løsning» på dette problemet er ikke å være opptatt av samfunnets holdninger til dette spørsmålet i det hele tatt. Hun mener at samfunnet ikke har noe med «kvinnens valg» å gjøre. Dette valget er hevet over debatt. Denne holdningen bygger på forestillingen om at kvinnen i denne situasjonen tar et upåvirket og ufeilbarlig valg. Cecilie Willoch kan fortelle en annen historie (Klassekampen samme dag), og hun kaller det frie valget for en bløff. Valget å abortere et «skadet» foster er et enormt valg, og det angår ikke bare kvinnen. Spørsmålet om sortering angår alle, og særlig funksjonshemmede. Derfor er det nødvendig at samfunnet viser en holdning. Regjeringen tar dette på alvor, og de sier at vi mener det er galt å fjerne fostre på grunn av funksjonshemninger, og at de ikke vil hjelpe til med det. Jeg er helt enig med Kulås i at samfunnet bør følge opp mye bedre med hjelp og støtte til dem som har spesielle behov. Men man forsvarer ikke noe som er galt på bakgrunn av noe annet som er galt.