Det er i år ti år siden FNs verdenskonferanse om menneskerettigheter i Wien erkjente at en universell erklæring om like rettigheter ikke var nok for å sikre kvinners ve og vel. For første gang ble det derfor eksplisitt slått fast at menneskerettighetene for kvinner var en integrert og uatskillelig del av de universelle menneskerettighetene. Under FNs kvinnekonferanse i Beijing to år etter sluttet Norge seg til en handlingsplan der menns vold mot kvinner ble erkjent som uttrykk for ulike maktforhold mellom kjønnene. Dette var viktige steg, men selvsagt ikke nok til å få slutt på overgrepene mot kvinner. Det er dessverre all grunn til å anta at menns vold mot kvinner er like omfattende som tidligere. Denne volden er et stort samfunnsproblem som dessverre preger hverdagen til svært mange i Norge, som i resten av verden. Det antas at en av tre kvinner i verden har blitt utsatt for vold og at omlag hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem. Men selv om vi vet at menns vold mot kvinner er omfattende er mørketallene store når på dette området, og det er vanskelig å vite nok om det totale omfanget av volden og endringene i voldsbildet. Tidligere har det blitt gjennomført nasjonal kartlegging av vold mot kvinner både i Finland og Sverige. Ifølge kartleggingen som ble gjennomført i Sverige var 46 prosent av kvinnene over 15 år blitt utsatt for vold. Kartleggingen viste videre hvilke grupper som var mest utsatt og ga dermed et bedre grunnlag for arbeidet mot denne volden. Nå skal vi også i Norge få en slik kartlegging. 7800 kvinner og menn blir i disse dager bedt om å besvare mer enn 50 detaljerte spørsmål om vold i parforholdet. Vi ønsker velkommen det som vil bli den mest omfattende kartleggingen av vold mot kvinner så langt i Norge.