Det er med ikke så rent lite forbløffelse jeg registrerer at tittelen på min siste roman er blitt brukt som blikkfang i en Klassekampen-støttet annonse for en debatt om tendenser til mannsdominans i dagens yngre norske skjønnlitterære landskap. Som Jürgen Habermas en gang uttrykte det da han skulle holde en gjesteforelesning over et snevert filosofisk tema og auditoriet var breddfullt av eldre fruer med hattepryd og hekletøy: «Ziz muzt be a miztake.»Kanskje har noen tatt feil av undertegnede og Nils Rune Langeland? Å dømme etter visse uttalelser i herværende avis for noen uker siden, om «vaginalstaten» og desslike, må det være hans siste bokutgivelse arrangørene trolig har hatt i tankene – en bok hvis forfatter jeg forøvrig hverken er fysisk eller åndelig, ei heller (meg bekjent) genetisk i slekt med.