27 døde. Blod i Istanbuls gater. Det er et grusomt bilde. Attentatene som har rammet den tyrkiske metropolen er grusomme handlinger som må fordømmes som nettopp det. Men hvordan svarer vi? Ved å ikke ta debatten om Bush og Blairs «krig mot terror» og sammenhengen mellom denne og attentatene? Eller ved å holde kjeft om lidelsene som følger av USA og Storbritanias politikk? Selvsagt ikke. «Bare det å peke på at vi briter nå betaler prisen for George Bushs infantile forsøk på å omforme Midtøsten i Israels bilde, vil framkalle den vanlige giftige retorikken. Å fortelle den brutale sannheten om de menneskelige kostnadene av Tony Blairs allianse med Bush-administrasjonen, er å –gjøre terroristens arbeid?, å være deres propagandist. Derfor vil all diskusjon om torsdagens grusomheter stilne», skriver Robert Fisk i en kommentar i Klassekampen i dag. Etter det siste attentatet i Istanbul ble demonstrantene som protesterte mot Bush i London anklaget av både kommentatorer og politiske motstandere nettopp for å «gjøre terroristens arbeid», som Fisk skriver. Krigstilhengerne har frekkhetens nådegave til å rette pekefingeren mot krigsmotstanderne, og sier «se hva som skjer» ? når det som skjer er nettopp det krigsmotstanderne har advart mot hele tiden: terror avler terror. Slik stempler tilhengerne motstanden som illegitim for selv å kunne fortsette sine kriger uten ubehagelig kritikk. Torsdag kveld marsjerte rundt 100.000 demonstranter gjennom Londons gater i protest mot Bush og Blairs politikk i Irak. Demonstrasjonen var en viktig markering. De grusomme attentatene i Istanbul gjør det ikke mindre viktig å synliggjøre motstanden mot Bush-administrasjonens aggressive politikk. La oss derfor håpe at Robert Fisks frykt for at «all diskusjon om torsdagens grusomheter vil stilne» blir gjort til skamme.