Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ryggrad og kortbukse

Ebba Haslund

Etter langvarig nærmest uutholdelig mediepress valgte Valgerd Svarstad Haugland omsider å trekke seg som partileder: «Av hensyn til partiet». Men for en sorti! En samlet presse kunne ikke annet enn uttrykke måpende beundring. Her fantes ikke snev av sutring, ingen forsøk på bortforklaringer eller ansvarsfraskrivelse. Her sto et modent, rakrygget menneske med en verdighet som de fleste politikere kunne misunt henne. Man minnes mannlige politikeres surmulende avgang, deres pompøse selvhøytidelighet. Det er å håpe at andre tar lærdom av hennes eksempel.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Er dette din mann?

Nils-Øivind Haagensen

Hvorfor har Leonard Cohen blitt så stor?, spør litteraturprofessor Erling Aadland i sin nye bok om musikkpoeten. Boka heter «Love itself». Etter først å ha slått fast at Cohen «ble båret fram av den store visebølgen fra begynnelsen av 60-tallet», til tross for at det er «forholdsvis lite hos Cohen som slutter seg til folke- og visesangens topiske stil og programmatiske innhold –» kommer spørsmålet: Så hvorfor den enorme berømmelsen?Han var jo ikke som Bob Dylan. Han er ingen samfunnsrefser. Han er ikke politisk. Så hvorfor?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Student i rett tid

Magnhild Folkvord (tekst) og Janne Lindgren (foto)

– Det var ufyseleg å vera jente fødd i 1915, seier Hanne Stang, der vi sit i den lyse, trivelege stova hennar i Husebygrenda i utkanten av hovudstaden. På veggen over sofaen heng eit stort måleri av Emil Stang, far hennar, høgsterettsadvokaten som var med da Norges Kommunistiske parti vart stifta i 1923. På bokhylla på den andre veggen står ein liten gipsbyste av bestefaren, som også heitte Emil Stang. Han var med og stifta partiet Høyre i 1884. Frå den tredje veggen kikkar oldefar Fredrik Stang ned på oss. Han var norsk statsminister i perioden 1873 til 1880. Juristar, alle tre. Dei hadde ikkje vett på anna enn å studera jus i vår familie, meiner Hanne. 88 år gammal er Hanne Stang ei av svært få kvinner i sin generasjon som vart ein aktivist i det som vart den nye kvinnerørsla på 1970-talet. Ho har gått i fleire demonstrasjonstog enn dei aller fleste av jamaldringane sine. No er ho oppgitt over at kroppen ikkje lenger er så samarbeidsvillig som ho gjerne ville den skulle vera. Men tilbake til fortida: Kva var så gale med å vera fødd i 1915?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn