Enkelte meiner vi er på veg dit, ettersom det postmoderne og urbane vestlege mennesket verken vedkjenner seg dei laster som rir karakterane i verket hans, eller dei lidenskapar som får dei til å fullbyrde sine liv på tragisk vis. Det er, blir det sagt, tradisjonen og dei mest ambisiøse regissørane, Brook, Purcarete, Branagh, som held liv i Shakespeare i teatret.