Sex og singelliv
- Er vi i ferd med å få en ny tendens blant oss kvinner i Norge? Er det blitt slik at vi velger barn – men dropper menn? Representerer vi en ny superkvinne som bryter med tidligere generasjoner av kvinner? Ifølge et oppslag i Dagbladet i forbindelse med at regjeringens familiemelding ble lagt fram tidligere i år, kan det virke slik.«Stadig flere kvinner satser på barn uten at samliv og ekteskap hører med. Nå blir over halvparten av de norske ungene født utenfor ekteskap. Partnerne kan skiftes ut, men ikke foreldreskapet», kunne Dagbladet fortelle. Sexolog Gro Isachsen kunne videre fortelle at «mennene blir møtt av kvinner som godt klarer seg uten dem. For mange kvinner passer de utmerket som far til deres barn og til huslige sysler. Men kvinnene synes ikke de holder mål fordi de ikke er spennende nok.» Den nye superkvinnen er blitt best på skolen, hun har tatt over universitetene og hun velger dildo framfor penis og familieliv. Ved siden av henne står en mann med androgyne tendenser og krise som diagnose. Eller som Aslak Nore skriver i sin start på Klassekampens serie om den norske mannen anno 2003: «Men kvinnen sitter oppå mannen, hun får sine orgasmiske rykninger og ruller over på siden i senga. Den norske mannen anno 2003 lusker mot badet. Usikker, rådvill.» Men er denne superkvinnen som tabloidene har lansert for oss, egentlig representativ for norske kvinner i dag? Turid Noack ved Statistisk sentralbyrå kommenterte i et innlegg i Dagbladet avisas oppslag om det nye kvinneidealet slik: «Lørdagens overskrift om at moderne norske kvinner 'Velger barn – dropper mannen' tar utgangspunkt i det enkle faktum at halvparten av de norske ungene fødes utenfor ekteskap. Men journalisten finner det ikke bryet verdt å informere sine lesere om hvor mange av disse barna som fødes i samboerskap, og hvor mange av reelt enslige mødre.» Noack viser til at blant dagens nyfødte har 49 prosent gifte foreldre, 42 prosent samboerforeldre og godt og vel 8 prosent er barn av enslige mødre. I motsetning til inntrykket vi får fra oppslaget i Dagbladet, er det ingen vekst i kvinner som bor alene ved fødselen. I den grad det har vært noen endring de siste 10-15 årene, er det snarere motsatt. Du gjør dessuten ikke karriere ved å bli alene med barn, alenemødre er blant de fattigste i Norge. Majoriteten av kvinner som er enslige ved fødselen er fremdeles unge mødre under 25 år. Enslige mødre i slutten av 30-årene, kvinner som vi gjerne tenker på som ressurssterke og karriereorienterte, utgjør bare én prosent av samtlige fødende. Problemet i dag er ikke at kvinner ikke trenger menn. Det er snarere motsatt: Med lave kvinnelønner er det vanskelig å skulle være forsørger uten en mann. Slik er vi fremdeles et langt stykke unna det som bør være et mål, nemlig at kvinner skal kunne være økonomisk selvstendige selv om de dropper menn, og selv om de har barn.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn