I går kunne Klassekampen melde at norske soldater den siste uken har vært på flere besøk i kjelleren til Ali Hassan al-Majeed, bedre kjent som «Kjemiske Ali». Opplysningen som kommer fra den internettbaserte dagboken til den norske Irak-styrken, burde få politikerne til å stille spørsmål ved hva de norske soldatene egentlig driver med i Irak. Er det slik at de norske soldatene står for en ren humanitær innsats slik det ble sagt at de skulle, eller er de norske soldatene i ferd med å bli viklet inn i okkupasjonsmaktens konstante jakt på ABC-våpen i et forsøk på å legitimere den folkerettsstridige krigen mot Irak? Forsvaret avviser i dag at soldatene leter etter kjemiske våpen. Vel og bra, men da Klassekampen i går fikk motstridende informasjon fra Forsvaret er det likevel grunn til å stille spørsmålet. USA har ikke klart å bevise eksistensen av kjemiske våpen i Irak, til tross for måneder med undersøkelser. I Klassekampen i går påpeker forsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt at den fortsatte jakten på kjemiske og biologiske våpen i Irak «handler om politikk, om å begrunne hvorfor det var nødvendig å gå til krig». Norge godtok aldri masseødeleggelsesvåpen som begrunnelse for krigen. Hva ville statsminister Kjell Magne Bondevik si dersom det på tross av Forsvarets avvisninger skulle vise seg at norske soldater deltar i jakten på slike våpen? Han gjorde det i sin tid klart at de norske soldatene skulle ha fokus på å rydde opp infrastruktur for sivilbefolkningen i Irak. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold har tidligere sådd tvil om hvorvidt hun har kontroll over hva det norske forsvaret driver med. Det er fremdeles grunn til å spørre om det er slik at hun enten ikke har kontroll over sine egne styrker, eller om hun fører opinionen bak lyset. Ingen av delene er å foretrekke.