Reclaim the budget
- Deltakende budsjettering høres i utgangspunktet ikke ut som den mest spenstige aktiviteten en kan bedrive. Hadde jeg for eksempel fått et tilbud om å delta i høstens styggeste eventyr, budsjettbehandlingen på Stortinget, ville jeg nok takket høflig nei. Dagens nasjonale og lokale budsjettprosesser inviterer ikke til deltakelse, og en mobilisering for å involvere vanlige folk slik det foregår i dag, vil neppe engasjere særlig mange. Det er synd. Deltakelse i budsjettarbeidet kunne bidratt til økt bevisstgjøring og en mer demokratisk fordeling av ressursene. I Brasil har inkludering i budsjettprosessen redusert korrupsjonen, skapt større politisk engasjement og bidratt til en mer sosial fordeling av de økonomiske ressursene. Når både kongen og høyrefolk skryter av Lulas Brasil, burde det vel være mulig å gjennomføre noen av hans reformer i praksis? Budsjettene er et kart over politiske prioriteringer, og viser hvem som prioriteres, hva som prioriteres og hva som ikke prioriteres. I dag bestemmer politikere noe, og byråkratene det meste. De politiske valgene som treffes gjennom fordelingen i budsjettene, fordekkes av et teknisk språk, utilgjengelighet og politiske kommentatorer sitt ensidige fokus på «det politiske spillet». Langsiktig planlegging og fordeling etter behov må vike for budsjettbalanse-retorikken, og politikernes frykt for å bli beskyldt for å ikke ha lest det framlagte budsjettet nøye nok. Hvorfor kan vi ikke la folk sjøl få definere behovene og fordele deler av budsjettet?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn